HELSINGFORS/OSLO: Timo Seppälä (65) har jobbet som medisinsk direktør i Antidoping Finland siden 1988. Han mener det ikke finnes unnskyldninger for å tøye grensene og operere i gråsonene slik Norge har gjort.

Aftenposten møter ham på kontoret i bydelen Brunakärr, 10 minutter utenfor Helsingfors sentrum. I den finske hovedstaden bøtter regnet ned og skyene legger et mørkt lokk over den finske hovedstaden.

Inne på kontoret er det heller ikke mye dagslys. Persiennene er trukket ned, hyller med bøker, dokumenter, permer og tidsskrifter fyller det meste av plassen.

– Svaret på hvorfor man tilbyr eller gir friske utøvere astmamedisin, er for å dope seg. For å bedre prestasjonene. Så enkelt er det, sier Timo Seppälä til Aftenposten.

65-åringen har sett det aller meste, hørt enda mer, og vært med på det som kanskje er moderne langrenns største dopingskandale da seks utøvere fra Finland ble dopingtatt under VM på hjemmebane i 2001. Les Ola Bernhus' kommentar:

– Brudd på den etiske kodeksen

Taklampene kaster et dystert, gult lys over den vitenskapelige studien Seppälä viser frem, datostemplet på slutten av 1990-tallet, og som slår fast at bruk av astmamedisin, utenfor sine tillatte doser eller til utøvere som ikke har astma, er som doping å regne. Den fremmer prestasjonene på en kunstig måte.

Les også:

– Det er brudd på reglene og brudd på den etiske kodeksen. Og ikke minst: Alle medisiner har bieffekter, en leges oppgave er å beskytte en utøver mot bieffekter i så stor grad som mulig. Derfor mener jeg det er legene som må fjernes. Det får trolig ikke noe å si for utøverne som kanskje har vunnet skirenn eller vunnet medaljer med astmamedisin i blodet. Og det er slett ikke sikkert lederne har visst om dette. Men bruken av denne typen medisin fremmer prestasjonene signifikant. Det viser mange studier, sier Seppälä.

– Men finnes det ikke studier som også forteller det motsatte?

– Jo. Noen studier slår fast at det er vanskelig å bevise at det har noen prestasjonsfremmende effekt, det er riktig.

Både Martin Johnsrud Sundby-saken isolert og bruken av astmamedisin generelt, har sendt det norske langrennslandslaget ut i en hengemyr. Mens den omstridte bruken av astmamedisin granskes, krever Finlands antidopingbyrå endringer i regelverket.

Les også:

Tror på renere, norsk langrenn

Seppälä er selv fra Lahti – hvor VM på ski skal arrangeres neste år. Han hadde lenge mistanke om at finske utøvere dopet seg. Men han slet med å bevise det. Da man begynte å teste utøvere for bruk av EPO, blant annet, kom samtidig stoffene som skulle skjule bruken av EPO. Da det ble mulig å teste for disse stoffene også, ramlet det inn seks positive dopingprøver fra vertsnasjonen.

Det er Seppälä glad for.

Men han er ikke glad for situasjonen Norge er havnet i. Han ser positive ting i enden av den, men går på ingen måte rundt og godter seg.

– Det er bra for det norske skiforbundet. For norsk langrenn kommer til å bli både bedre og renere etter dette. Det må en opprenskning til. Det finnes ingen annen utvei. Bra for Norge og hele systemet, men ikke for sporten som sådan. Det må en regelendring til, ellers tror andre nasjoner at det bare er å gjøre som Norge. Å gi friske utøvere astmamedisin er doping, selv om det kanskje ikke holder vann juridisk å kalle det for doping. Det er derfor det oppstår slike gråsoner. Det burde vært svart eller hvitt, men det er umulig å få til, dessverre, sier den legeutdannede 65-åringen.

Les også:

– Det er brudd på reglene og brudd på den etiske kodeksen, sier Seppälä om bruk av astmamedisin i idretten. Foto: Kjetil Flygind

15 års kamp

Etter dopingskandalen i VM i Lahti i 2001, hvor nasjonalheltene Harri Kirvesniemi, Jari Isometsä, Mika Myllylä og Janne Immonen, samt Virpi Kuitunen, Milla Jauho (nå Milla Saari, journ.anm.), ble tatt for bruk av HES, forsvant finsk langrenn ut i det ytterste, kalde mørke.

Bedre ble det ikke da Kaisa Varis senere ble tatt for bruk av EPO. Over 100 millioner kroner i tapte sponsorinntekter på noen få år, null troverdighet og et elendig omdømme preget sporten – som brukte nesten 15 år på å kravle seg frem igjen i lyset.

Derfor har også finske utøvere reagert på Martin Johnsrud Sundbys to måneders utestengelse for brudd på dopingreglementet for sin bruk av astmamedisin. Saken ble holdt hemmelig i halvannet år før den nådde offentligheten i sommer. Mange mener dommen var for mild. Andre stusser over at det var stille så lenge.

– Hadde dette vært Finland, hadde det lekket ut til mediene mye før. Kanskje det forteller noe om prosedyrene og hvordan det jobbes i det norske skiforbundet, undrer Jussi-Pekka Reponen seg.

Den polske skistjernen ble latterliggjort for astma-kritikk. Nå slår hun tilbake:

Den 57 år gamle journalisten i avisen Helsingin Sanomat har jobbet med sport i 27 år, og tror ikke det samme kunne skjedd i Finland i dag.

– Ikke etter det som skjedde i 2001, nei. Folk er veldig forsiktige nå. Hadde det blitt flere episoder i Finland nå, hadde det vært døden for finsk langrenn, sier Reponen.

Her er Erik Røste på pressekonferansen der Martin Johnsrud Sundbys dopingutestengelse ble offentliggjort. Foto: NTB SCANPIX

Delt i synet på Norge

Seppälä sier folk er delt i synet på norsk langrenn. Han tror noen er usikre på om resultatene har kommet på ærlig vis, eller om det har vært juks inne i bildet.

– På 90-tallet trodde alle i Finland at alle finske utøvere var rene. Jeg visste at det ikke stemte. Og det samme gjelder alle andre land hvor det bedrives langrenn. Og annen sport på høyeste nivå, for den del. Norges rykte som en ren nasjon er nok ødelagt, eller er i ferd med å bli det. Det er en naturlig konsekvens av det som har skjedd den siste tiden.

– Men det er en annen kultur i Norge enn i resten av verden. Langrenn er nasjonalidretten, det er så mange som driver med det, og da vil det alltid dukke opp noen løpere som er veldig mye bedre enn de andre. Det er jo derfor Norge også har vært best. I Finland er det ikke på langt nær så mange som driver med det. Her velger flere ishockey i stedet.

– Tror du norske utøvere, på lik linje med utøvere fra andre land, har dopet seg og kommet unna med det?

– Ja, helt klart. Det skjer i alle land. Også i Norge. Hvis folk ikke tror det har forekommet i Norge, er de naive. Det er ingen grunn til å tro at norske utøvere har bedre moral enn utøvere fra andre land, sier Seppälä.

Les også:

Fnyser av feiltolkinger

Juha Kanerva (50) er ekspert og skribent i Ilta-Sanomat. Han har jobbet i avisen i 15 år, og skriver blant annet om idrettspolitikk og doping. Han lot seg på ingen måte sjokkere av astmasakene i Norge.

– Jeg har jobbet med dette så lenge, jeg har lest og lært meg så mye om toppidretten, at jeg har sluttet å være naiv. Jeg vet hvilke mønstre de beste bruker for å nå toppen. Og det er ingen grunn til å tro at norske utøvere, som har vært så eksepsjonelt gode i så mange år, bruker andre metoder.

Juha Kanerva er skribent og ekspert i avisen Ilta-Sanomat. Foto: Kjetil Flygind

Han vet godt hva astma er. Sønnen, som er syklist for et semiprofflag i Sverige, fikk det da han var ett år. Kanerva sier han vet at utøvere som ikke har astma også tar astmamedisin for å prestere bedre.– Så lenge det er snakk om gråsoner, som her, så hvorfor ikke benytte seg av metodene for å få det beste ut av utøverne? Når de norske lederne sier de ikke visste hvordan reglene var, jevnfør Sundby-saken, så forteller de ikke sannheten. Med kvaliteten på det medisinske apparatet i en nasjon som Norge, er det ikke mulig at de visste hvordan dette fungerte. Det er klart de vet det.

– Så det har bare vært et spørsmål om tid før Norge skulle få en slik sak i fanget, er det oppfatningen her i Finland?

– Ja, det tror jeg. Folk som Kari-Pekka Kyrö (finsk landslagstrener under VM i 2001, red.anm.) har sagt dette i mange år; at Finland ikke er alene. Mange tror på Kyrö, selv om han har et dårlig rykte.

Les kommentaren:

Sportssjefen: Han vet ikke nok

Sportssjef i Norges Skiforbund, Vidar Løfshus, lar seg ikke overbevise av argumentasjonen til den medisinske direktøren i Antidoping Finland.

– I første omgang kan jeg si at Timo Seppälä ikke vet hvordan luftveislidelser utredes og behandles i norsk toppidrett generelt og langrenn spesielt, sier Vidar Løfshus til Aftenposten.

Han mener at Seppälä reagerer på bakgrunn av medieoppslag og at han derfor ikke har den fulle oversikten.

– Han reagerer instinktivt som om det mediebildet han har fått tegnet, er sant, hvilket det ikke er. For øvrig er det vanskelig å kommentere hans utspill, sier Løfshus.

Les også:

Mandag ble det klart at Norges Skiforbund skal sette ned en uavhengig kommisjon som skal granske bruken av astmamedisin i norsk langrenn.

– Vi får en ekstern gjennomgang av hvordan luftveislidelser behandles i norsk toppidrett. Det ser vi frem til, sier Løfshus.

  • Aftenpodden Sport: Langer ut mot «astmamedisin-syken» hos langrennsledelsen