Tirsdag snakket Arvid Moss om «Vekstkraft i norsk økonomi, eller solnedgang i oljeskygge?» under Sørlandets Olje- og Offshorekonferanse i Kilden. Fædrelandsvennen kapret ham i en pause.
Hva skal vi leve av etter oljen, NHO-president Moss?
– Vi skal fortsatt leve av vårt eget arbeid. Verdien av arbeidskraften vår utgjør 75 prosent av nasjonalformuen. Utfordringen ligger i kombinasjonen av fallende oljeinntekter og økende pensjonsutgifter.
Det er ikke snakk om noen eldrebølge, men en varig «heving av vannstanden». Skal vi opprettholde velferdsnivået uten å øke skattene, må samlet timeinnsats opp 13 prosent fra dagens nivå.
Det betyr imidlertid ikke at hver og en av oss skal jobbe 13 prosent mer.
Hvis alle kvinner som i dag jobber deltid, går over til heltid, vil det alene bidra med åtte prosent.
Stiger yrkesdeltagelsen blant ikke-vestlige innvandrere til samme nivå som i majoritetsbefolkningen, gir det 3,5 prosent.
Jobber menn mellom 25 og 54 år like mye som de gjorde i perioden 2000–2015, er gevinsten 1,5 prosent.
Får vi sykefraværet ned på svensk nivå, betyr det én prosent.
Og så videre. Generelt er arbeid nøkkelen til alt godt. Fattigdom er den eneste byrde som blir større av at mange deler den.
Hva skal vi så arbeide med?
– Vi trenger 500.000–600.000 nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor frem til 2060. Riktignok skal det være god aktivitet i oljesektoren i mange, mange år fortsatt, og den er vår suverent mest lønnsomme.
At mange av de nye jobbene blir høyproduktive, er tilsvarende viktig. Heldigvis har vi nyttige fortrinn: et trygt samfunn, kompetanse og omstillingsevne, samt natur og naturressurser. I samspill mellom forskning og næringsliv skal vi skaffe flere bein å stå på.
I dag er det naturlig også å tenke grønt, eksempelvis på vindkraft på både sjø og land, samt mineralutvinning - også det på land og på havbunnen. Klarer vi å kombinere kompetanse fra oljenæring og prosessindustri, kan vi få fram nye løsninger på tvers av gamle skiller.
Tenke grønt, sier du. Hvilket ansvar har næringslivet for å løse klimakrisen, utover det å følge lover og regler?
– For det første forholder vi oss til rammene i Paris-avtalen. Dernest mener jeg at norsk næringsliv må opptre offensivt og utvikle sterke roller i de nye, grønne verdikjedene. Det er bra å få ned utslippene, men det går an å tenke videre.
Så langt har vi brukt et sted rundt 35 milliarder kroner på elbil-subsidier. Det har praktisk talt ikke skapt arbeidsplasser i Norge. Nå ønsker politikerne å elektrifisere mer av transporten, både på land og til sjøs. Tenk på muligheten for å lage elektriske ferger eller hybridløsninger for tungtransport, oljeservice-fartøyer, lasteskip og så videre.
Kan vi utvikle ny teknologi som er god nok, skaper det arbeidsplasser i den sterke, maritime klyngen her hjemme og vil også kunne bringes ut i verden. CO2-fond kan være en del av virkemiddelapparatet. Havvind, som jeg var innom i sted, åpner lignende muligheter.
I foredraget ditt under Sørlandets Olje- og Offshorekonferanse snakket du om privat sektor som om det kun er der verdier skapes. Er det så enkelt?
– Spørsmålet er hvor verdiskapingen som bærer offentlig velferd, starter. At offentlig sektor ikke kan finansiere seg selv, har vi glemt i oljerusen. Men for all del; skole, forskning og god infrastruktur er eksempler på offentlig sektor-virksomhet som definitivt bidrar til verdiskaping.
Vi kan heller ikke leve av å være barristaer i privat sektor, alle mann - selv om det kan være en inngang til arbeidslivet for noen. Det gjelder å dyrke fram nye, høyproduktive virksomheter. Ofte vil de komme som «spin-offs» fra eksisterende, større bedrifter.
Internasjonalt, og også i Norge, ser vi at den andelen av total verdiskaping som tilfaller lønnsmottagerne, reduseres. Kapitaleierne får en større bit av kaka. Hvordan ser du på det?
– Trenden er vel tydeligst i USA, hvor en del store foretak har hatt svært lave skatter, og hvor mangeårig, stor innvandring har presset på lønnsnivået.
Utviklingen er uheldig; limet i samfunnet går litt i oppløsning med sånne spenninger. Også i Norge ser vi tegn til at lønnsandelen går ned, men det mener jeg langt på vei skyldes at de mest lønnsomme næringene også har en høy kapitalandel.
Igjen: En god samfunnsbalanse krever at folk har en jobb å gå til og får en lønn de kan leve av. Det igjen krever at bedriftene har gode vekstvilkår. Er det tilfelle, blir også Norge en god vertsnasjon for bedrifter, og innbyggerne får en bedre påkjøringsfil til arbeidslivet.
Noe helt annet: Agder Energi og Skagerak Energi prøver å fusjonere, men sliter med å få det til. Fra Agder-siden er det tidligere sagt at nummer to på listen over potensielle favorittpartnere er Hydros elkraft-område. Kan det bli noe der?
– Da tar jeg på meg Hydro-hatten og sier dette: Det vil være bra med en viss konsolidering i vannkraftsektoren. Når det gjelder Hydro, har vi snakket med mange og skal fortsette med det. Men nå avventer vi utfallet av prosessen mellom Agder Energi og Skagerak Energi.
Les også:
Kan kutte kostnadene med 20 prosent