I Sverige er hver tiende person vegetarianer eller veganer, eller forsøker å være det, ifølge en ny undersøkelse. Det er en økning fra tidligere. I Norge er det få nye og gode tall, men ifølge Norsk vegetarforening tyder mye på at det øker også her.

Hilde Valbjørn Hagelin bestemte seg for å slutte å spise kjøtt i 2009. Hun har aldri angret, men mange rundt henne har reagert.

— Etter at jeg la om til vegetarkost, har jeg blitt møtt med mange rare holdninger. Mange mener man omtrent ikke kan leve uten å spise kjøtt, eller at det ikke er mulig å trene hardt, sier Oslo-kvinnen, som til daglig driver gir rådgivning innen kommunikasjon og prosjektledelse.

I 2011 begynte Hilde Valbjørn Hagelin å løpe. - Jeg løp fordi jeg var så overarbeidet og stresset at jeg ikke fikk sove. Før det hadde jeg så og si aldri trent i hele mitt liv, men etter et par turer var jeg hektet, skriver Hagelin på bloggen sin vegetarloperen.no. Siden den gang har hun blant annet gjennomført flere maraton og sprinttriatlon, og halv ironman. Foto: Einar Aslaksen

Maraton og triatlonNå ønsker hun å vise andre at dette ikke stemmer. I 2011 gikk hun nemlig fra å være inaktiv, til å bli en ivrig maraton— og triatlonutøver som trener mellom 5 og 17 timer i uken. Kostholdet har aldri vært til hinder. Tvert imot.

— Før hadde jeg mest lyst til å sitte inne etter middag. Etter at jeg begynte med vegetarkost, føler jeg meg lettere i kroppen. Nå kan jeg fint ta en treningsøkt etter at jeg har spist, sier Hagelin.

Hun forteller at hun får i seg masse langsomme karbohydrater fra fullkorn, samt raskere karbohydrater fra frukt og bær. Samtidig får hun i seg mye proteiner ved å spise fullkorn, bønner, linser, erter, nøtter og frø. Hun spiser også mye grønnsaker og belgvekster.

Fikk muskler

34-åringen forteller at treningen og omleggingen av kostholdet har endret kroppen hennes.

— Før jeg begynte å trene for snart fem år siden, veide jeg bare 51 kg og var syltynn. Nå har jeg lagt på meg fire-fem kg muskler, sier hun, og påpeker at vegetar- og vegankost kan være en god måte å holde vekten.

— Med sunn vegetarkost kommer metthetsfølelsen tidlig, fordi det er mye fiber i kostholdet. Jeg spiser meg stappmett på vegetarmat uten å være redd for kaloriene. Snarere tvert i mot - noen ganger må jeg faktisk passe på at jeg får i meg nok kalorier. Det er et luksusproblem, sier Hagelin.

Hilde Valbjørn Hagelin (34) er blitt mye sterkere etter at hun begynte å trene for fire år siden. Foto: Nils Harley Boisen

Noen, men ikke alle, studier rapporterer at vegetarianere veier mindre enn altetere. Forskjellen er størst om du sammenligner altetere med med veganere. Forskning viser også at vegetarianere har lavere risiko for å få iskemisk hjertesykdom sammenliknet med ikke-vegetarianere. — Undersøkelser har vist at jerninntaket er lavere enn anbefalt hos kvinner i Norge. Her er jo kjøtt en god kilde. Hvordan sørger du for høyt nok jerninntak uten å spise kjøtt?

— Jeg spiser mye korn, linser, frø og sjokolade med 86 prosent kakao. I biff er det bare 2,7 mg jern per 100g, mens det er 3,7 mg i havregryn og 8,8 mg i gresskarkjerner. I perioder har jeg også tatt jerntabletter, ettersom man mister mye jern når man løper, sier hun.

Nå omtales vegetarkost som "ernæringsmessig fullverdig" av Helsedirektoratet. Dette er Hagelins potetsalat med tofu. Foto: Privat

— En myteBaljit Kaur er klinisk ernæringsfysiolog ved Drammen sykehus. Hun er selv vegetarianer og har skrevet artikkelen Helsefordeler og utfordringer ved vegankoster. Hun mener det er en myte at man ikke kan trene hardt og prestere bra fysisk som vegetarianer eller veganer.

— Det er mange eksempler på folk som trener på høyt nivå og gjør det bra. Forskning viser også at det ikke er noe problem å dekke behovet for alle næringsstoffer når man trener på toppnivå. Men om man har et 100 prosent vegant kosthold, får man ikke i seg vitamin B 12, da dette vitaminet ikke forekommer naturlig i vegetabilske matvarer. Derfor må man ta tilskudd av det eller bevisst velge matvarer som er beriket med vitamin B12, som for eksempel soyamelk, sier Kaur.

Det kan også være lurt å passe på å få i seg nok jod. Veganere som ikke bruker jodberiket salt eller spiser marine alger kan også være i fare for å utvikle mangel på jod.

Andre ting å passe på, er å få i seg nok proteiner og kalorier.

— Proteiner får man blant annet i seg gjennom belgfrukter som bønner, linser, kikerter og erter, eller nøtter og frø. Det er også viktig å dekke kaloribehovet slik at kroppen ikke bruker protein som energikilde grunnet underskudd på kalorier. Hvis det er tilfelle vil det være lite protein igjen til kroppens oppbygging og vedlikehold av muskler, sier hun.

- Er det noen risikofaktorer ved vegetarisk og vegansk kosthold?

— Hvis ikke det er godt nok planlagt, kan man få ernæringsmangler, sier Kaur.

- Vegankost vanskeligere

Hun får støtte av Susanne Gjedsted Bügel, professor ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet. Bügel mener man fint kan få dekket sitt energibehov på vegetarkost.

— Men for å klare det, må man må tenke seg godt om og vite hva man gjør, sier Bügel.

- Hva med vegankost, da?

— Det kan være litt vanskeligere, fordi den utelukker en del produkter. Man kan få dekket proteinbehovet fra egg, ost og bønner om man er vegetarianer. For veganere er det litt vanskeligere, fordi man ikke spiser egg og ost. Derfor skal man være enda mer oppmerksom på de gode vegetabilske proteinkildene, mener hun.

Reviderte kostholdsråd

Nylig reviderte Helsedirektoratet sinekostholdsråd for vegetarianere og veganerei mer positiv retning. Nå omtales godt sammensatt vegetarkost som «ernæringsmessig fullverdig» og noe som kan ha «positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».

Dette understrekes av Academy of Nutrition and Dietetics (AND), USAs største organisasjon av eksperter innen mat og ernæring. I en rapport om idrettsernæring for vegetarianere, skriver de dette:

«Optimal trening og prestasjon er avhengig av god ernæring. For optimal ernæring bør utøvere spise mest mulig ubehandlet mat, og mye karbohydrat, lite til moderat med fett, og nok med proteiner, vitaminer, mineraler og væske. Med vegetarkost kan du lett dekke disse behovene, og gir ekstra fordeler for helse og prestasjon».

Da er nøkkelen å ha en variert kost med fullkorn, pasta, kornblandinger, frukt, grønnsaker, belgvekster, soyaprodukter, nøtter og frø. Og hvis ønskelig melk og egg, ifølge AND.

Hilde Valbjørn Hagelin lager ofte retter med couscous. Denne er med kikerter, spinat, tomater, sugar snaps og gresskarfrø. - Jeg pleier alltid å toppe med en god del olivenolje for å spisse smaksopplevelsen og få litt ekstra kalorier. Man trenger jo mye kalorier når man trener. Protein kommer her fra couscous, kikerter og gresskarkjerner, sier hun. Foto: Privat

— Bidra til en bedre verdenHagelin ble vegetarianer etter at hun skrev masteroppgave om muslimske dyre- og miljøvernere i 2009. Det gjorde at hun fikk øynene opp for vegetarsaken.

— Da fikk jeg mye info om hvordan industrilandbruk påvirker dyr og miljø. Jeg ville også være med til å bidra til en bedre verden, så da begynte jeg gradvis å legge om. Nå spiser jeg helt vegant, sier hun.