Mariell Ostnes tråler hyllene på Lerøy Mat i Bergen etter brødmat. Hun spiser brød hver dag. Som oftest rugbrød eller andre grove typer.
— Brød gjør meg ordentlig mett. Jeg trener mye, så da er det viktig, sier 23-åringen.
Men de siste årene har færre og færre gjort som Ostnes, ifølge Ipsos MMIs undersøkelse «Norske Spisefakta 2014». Størst var fallet fra 2009 til 2011, da prosentandelen som daglig kjøper brød i bakeri eller butikk falt fra 48 til 43. Norgesgruppen, som blant annet består av Kiwi, Meny, Spar og Joker, har hatt en negativ volumutvikling for ferske brød helt fra 2007. Coop melder om det samme. De tilskriver svikten i brødsalget til lavkarbotrenden som skjøt fart på begynnelsen av 2000-tallet.
Fryktet lavere salg med saltkutt. I stedet skjedde det motsatte.
Selger mer igjen
Men nå ser det ut til at dette kan være i ferd med å snu. Norgesgruppen solgte 200.000 flere brød de fire første ukene i 2016, sammenlignet med samme periode i fjor. De har også en vekst på tre prosent de siste fire månedene i fjor.
Coop har hatt en nedgang i volum på tre-fem prosent de siste årene. Nå er det lysere tider.
— Hittil i år, sammenlignet med i fjor, ser vi at den negative utviklingen har stoppet opp. Målet er vekst i 2016, sier kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen.
Flere får dårlig samvittighet av mat. For Julie (24) tok de vonde følelsene overhånd.
Kjøper grovere brødHøsten 2015 gjorde Norgesgruppen flere endringer som de mener har påvirket salget:
Endret til flere grove og ekstra grove brød
Lanserte nytt design — med bedre grovhetsmerking
Lanserte brød med mindre størrelse
Satte i gang flere markedsføringskampanjer
— Jeg er utrolig glad for at vi har klart å snu dette, og vi vil jobbe for at trenden fortsetter. Grove kornprodukter er en veldig viktig del av kostholdet, sier Aina Marie Lien, fagsjef for sunnhet og ernæring i Norgesgruppen.
Også Coop og Rema 1000 har satset på grovere og sunnere brødtyper den siste tiden.
— Brødsalget er likt sammenlignet med i fjor. Men verdien er høyere, da kundene oftere kjøper de groveste og mest sammensatte brødene, sier Mette Fossum Beyer, kommunikasjonsdirektør i Rema1000. Gjennom saltpartnerskapet med regjeringen, har dagligvarekjedene også fokus på å redusere saltinnholdet i brødene. Norgesgruppen har blant annet redusert saltinnholdet med 14 prosent i sitt brødsortement på under to år. Det tilsvarer 12 tonn salt per år.
Glad i ost?Da bør du lese denne saken.
Ikke overrasketAnnechen Bugge er ikke overrasket over at nordmenn spiser mer brød, og grovere brød, enn før. Hun er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og har blant annet skrevet rapporten Nordmenns brød— og kornvaner.
— Den voldsomme lavkarbobølgen endret folks brødvaner, og man så en negang i bruk av kornprodukter. Men nå ser det ut til å være på vei til å snu. Brødprodusentene har vært flinke med brødskalaen som veileder forbrukerne. Det har også blitt jobbet godt med å utvikle brød- og kornprodukter som appellerer til folk, sier Bugge.
Seniorkonsulent i Ipsos MMI, John Spilling, påpeker at salget av knekkebrød har økt kraftig i samme periode som brødsalget gikk ned. Også havregrøt kan ha tatt markedsandeler fra brødet.
— Dessuten spiser vi middag senere og senere om kvelden. Da er det ikke lenger rom for kveldsmåltid for mange, og dette måltidet inneholder ofte brød, sier Spilling.
— Velg ekstra grovtLise von Krogh anbefaler brødspisere å velge ekstra grove brød. Det vil si brød hvor mer enn 75 prosent av melet er fullkorn/sammalt, eller brød med minst 51 prosent fullkorn. Kan du velge et 100 prosent grovt brød, er det absolutt best, mener hun. Von Krogh er ernæringsbiolog og gründer i Bramat.no.
— For å finne disse brødene så kan du se etter brødskalaen som merker brødene etter grovhet. Det er også lurt å velge brød med nøkkelhullsmerket, fordi det stiller krav til at brødet ikke skal inneholde for mye salt, fett og sukker, sier von Krogh.
Ekstra grove brød inneholder karbohydrater i sammen med mye kostfiber, B-vitaminer, jern, protein og mineraler. Innholdet av disse næringsstoffene er lavere i finere, raffinerte bakevarer.
- Hvordan får man i seg disse næringsstoffene på andre måter?
— Det er ikke én enkelt matvare som kan 100 % erstatte korn (hvete, bygg, rug, havre, ris etc.). Et balansert og sunt kosthold med mye grønnsaker, belgfrukter, fisk og magert kjøtt og innmat, kan til sammen gi kroppen mye av de samme næringsstoffene. Men det forutsetter at kostholdet forøvrig ikke består av hurtigmat, raffinert mat, søtsaker osv, sier von Krogh.