I FJOR var det Frode Grodås (42), Arild Stavrum (35) og Uwe Rösler (38) som måtte bøte for at resultatene ikke sto i stil til forventningene på Hamar, i Molde og på Lillestrøm.

Tidligere i år takket enda en topptrenerfersking, Petter Myhre (35), for seg før han hadde kommet skikkelig i gang i Vålerenga.

Nå er det Stig Inge Bjørnebyes tur til å vinke et foreløpig farvel til et yrke hvor det ikke ser ut til å være spesielt viktig med erfaring for å få kremjobbene.

Sjansespillet.

Når klubbene velger å ansette syltapper som kommer direkte fra mer eller mindre suksessrike spillerkarrierer, sier det seg selv at det er et større sjansespill enn hvis de henter inn en merittert trener.

Noen vil lykkes umiddelbart. Som tilfellet var med Kjetil Rekdal i Vålerenga, Henning Berg i Lyn og Ståle Solbakken i HamKam.

Andre vil mislykkes. Som tilfellet er med den gjengen jeg ramset opp helt i starten.

Klubbene aner ikke hva de får når de leter blant folk som akkurat har lagt skoene på hyllen. De vet ikke om treneren er i stand til å lede en hel prestasjonsgruppe. De kan umulig vite hva de får, ettersom mannen som skal lede laget inn i nær fremtid ikke har den faglige ballasten som i andre toppjobber innen andre yrker er et absolutt must.

Men klubblederne lar seg likevel friste. Av andre forhold enn det som står bak ordet «trenerbakgrunn» på Cv-en.

Naturlig løsning.

75 A-landskamper, 12 sesonger i Premier League og en periode som Åge Hareides assistent på landslaget, var blendende nok i seg selv da Start i fjor sommer presenterte Stig Inge Bjørnebye som Tom Nordlies erstatter.

Bjørnebye har i løpet av sin spillerkarriere i Strømmen, Kongsvinger, Rosenborg, Liverpool, Blackburn og Brøndby lært mer enn andre trenere kan drømme om, men det er som The Who synger i låten «It's Hard»:

Any kid can fly, but only a few can land.

Nå er det i ferd med å bli fullstendig kræsjlanding på Sørlandet, og den naturlige veien ut krisen er å få ny sjef på trenerbenken. Når det bare er blitt tre poeng på de ti siste kampene, laget ligger nærmest fortapt på bunnen av tabellen, opinionen snur seg mot deg og sponsorene begynner å murre, er det egentlig ingen vei utenom.

Start trenger en ny hærfører. En som trykker på andre knapper. En som får snudd den negative trenden. Tapet ved å rykke ned er større enn den økonomiske belastningen det er å si takk for innsatsen til Bjørnebye.

Unntaket Mjelde.

Litt over ett år fikk han. Så tok tålmodigheten slutt i sør.

I vest har Branns Mons Ivar Mjelde, enda en trener som byttet ut spillerdrakten med trenerjakken, flere ganger holdt på å lide samme skjebne.

Men han har fått fornyet tillit gang på gang i en klubb som tidligere pleide å måke trenere ut stadionporten.

Nå er det plutselig blitt kontinuitet i Brann.

Mjelde er inn i sin femte sesong.

Gevinsten kan komme i høst.

Da kan han fort lede hele Bergen ut i den gullfesten de har ventet på i 44 år.