Brann er i ferd med å innføre en ny lønnsmodell. Den innebærer en annen politikk både på bonus og fastlønn — aller mest tydelig er forskjellene når det kommer til nivåene på faste lønninger. Det henger selvsagt også sammen med at Brann nå er en 1. divisjonsklubb - ikke en toppklubb med medaljeambisjoner.

Eksempelet Marcus Pedersen er talende. Han tjente rundt tre millioner kroner på sitt knappe år i Bergen. Det tilsvarer hva Viljar Vevatne, Sivert Heltne Nilsen, Ruben Kristiansen og Steffen Lie Skålevik samlet har i årslønn.

Dette går da også klubbens daglige leder Vibeke Johannesen langt i å bekrefte.

— Ja, Marcus hadde vesentlig bedre betingelser enn de nye spillerne har. Som vi tidligere har uttalt, så var høy lønn kombinert med begrenset sportslig suksess et argument for å selge ham.

Ingen på millionlønn

Erstatteren til Pedersen, Steffen Lie Skålevik, tjener foreløpig rundt en sjettedel av hva Pedersen hadde i året hvis man legger sammen lønn og såkalt sign-on fee. Vevatne tjener om lag det samme som Skålevik. Spillerne som kom fra Vålerenga — Heltne Nilsen og Kristiansen - har betraktelig bedre betalt. Men ingen av dem tjener over en million kroner i året.

For Branns del er regnestykket et annet. Sign-on-fee er en signeringsbonus som kan avskrives over flere år, på samme måte som en overgangssum. Men pengene går til spilleren, og kan slik sees på om en del av lønnen.

For Brann er det langt dyrere å drifte fire nye spillere enn det var å lønne Pedersen, sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift medregnet. Men i rene lønninger, kommer det bortimot nøyaktig ut på det samme.

— Det blir ikke riktig av oss å offentliggjøre spillernes lønninger, men vi kan bekrefte at alle som har signert for Brann i sommervinduet går inn i vår nye lønnsmodell, sier Johannesen.

Fortsatt skal Brann kunne ruste seg til å være konkurransedyktige på lønnssiden, også ved et eventuelt opprykk. Men da blir det færre med topplønn, og topplønnen er lavere enn tidligere.

Derfor var det viktig å selge Pedersen. Han hadde en "gammel" avtale, og utleggene tilsvarer altså fire nye spilleres lønninger.

- Bedre balanse

Fotballspillernes kvalitet kan ikke sammenlignes ved addisjon. I så fall skulle Lionel Messi kunne utspille nesten en hver ellever. Men ved å kvitte seg med Pedersen og Erdin Demir, innkasserte Brann både overgangssum og betydelige innsparelser i lønnsbudsjettet. Så gjenstår det å se om grepene gjør Brann bedre. Johannesen er ikke i tvil.

— Målet med overgangsvinduet var både å forsterke stallen og få bedre økonomisk balanse. Det klarte vi.

Hun hevder videre at spillerne fortsatt har romslige, månedlige utbetalinger.

— De nye spillerne er flotte typer, gode spillere og lønnsnivået deres er på riktig nivå. Og fortsatt er det slik at de som spiller for Brann tjener godt, enten vi spiller i 1. divisjon eller eliteserien.

Brann har i år et lønnsbudsjett for hele klubben på 42,4 millioner kroner. Dette er en nedgang fra fjorårets eliteseriesesong, da klubben budsjetterte med over 60 millioner kroner.

Likevel er det selvsagt en annen verden enn hos søndagens 1. divisjonsmotstander Strømmen. Daglig leder Per Nygren forteller at klubben har to spillere som lever av å spille fotball - Simon Thomas og Madiou Konate.

— Vi har mest studenter på laget, vi. Lønnsnivået har lagt omtrent på det samme i de seks årene vi har spilt i 1. divisjon - i år betaler vi totalt ut 3,2 millioner kroner til alle sammen.

Eller en Marcus, om du vil...