oslo: — Jeg sa til Cecilie (Sanden): Nå må du bare skyte meg. Jeg klarer ikke mer. Jeg vil hjem. Jeg fikk vel egentlig et lite raserianfall på hotellrommet og kicka løs, sier Jorun Stiansen. Hele Venneslas superheltinne sitter på terrassen på Kunstnernes hus i Oslo og forteller om nesten-sammenbruddet i Bergen for en måned siden. Gjemt bak store solbriller har hun tenkt lenge for å komme på den eneste gangen hun har hatt lyst til å gi opp etter Idol-seieren 19. mai. Nå i solskinnet over et kyllingsmørbrød livet likevel relativt greit. Tirsdag slippes debut-fullengderen «Unstable» på selskapet BMG, og både Jorun og omgivelsene ser med spent forhåpning på utgivelsen.- Jeg er ekstremt kry og fornøyd med plata. Det gjelder alle oss som har vært med på den, sier Jorun, og pirker borti det kokte egget som kom med smørbrødet.- Det der ser litt mystifistisk ut. Ikke så bra når du er litt uggen. - Var du på fest i går, eller?- Hehehe. Du tok den! Uff, nå kommer den vinsmaken igjen. Du skjønner, jeg og gutta feiret at plata er ferdig i går kveld, sier Jorun, vel fornøyd med livet tross uggen mage. Sceneskrekk

Det var ikke fullt så morsomt 26. juli i Bergen på Topp 20-showet. Det var da Jorun ble presset til å framføre sin nye single «Unstable» sammen med Vinni i Paperboys før hun hadde øvd den skikkelig inn.- Jeg trodde jeg skulle synge «This is the night» som vanlig. Men så fikk jeg beskjed om at dette måtte jeg bare takle. Det var kaldt og jeg ble hes. Jo mer nervøs jeg blir, jo mer strammer musklene seg i halsen. Jeg har aldri hatt så sceneskrekk i hele mitt liv før, og jeg er jo vanligvis ikke nervøs. Jeg var kvalm da jeg sang, klarte ikke å glede meg, og etterpå begynte jeg å grine. Det er min verste sceneopplevelse noen sinne, forteller Jorun åpenhjertig. Avhengig

Det er nokså nøyaktig et halvt år siden sist undertegnede traff Jorun Stiansen på en snackbar i Oslo midt i det tetteste Idol-kjøret. Det er ikke så mye som er forandret. Jorun har ennå til gode å ty til søvndyssende standardsvar i enhver sammenheng. Bare solbrillene er blitt litt større. - Pappa ler litt av at jeg er så avhengig av solbriller. Jeg sover jo nesten med dem, og jeg føler at de gir meg trygghet. Jeg føler at jeg blir så åpenbar uten dem, sier Jorun.Kanskje er det også greit nok å ha store skjold foran ansiktet når anmelderne slenger enøyde terninger etter henne?- Det der kunne ikke brydd meg mindre. Jeg visste det i grunnen på forhånd. Det er jo også bedre å vekke reaksjoner enn å få en tannløs treer. Elsk eller hat liksom. Og her er det sutrefri sone. Jeg setter meg ikke ned og griner: «Buhuuu, han anmelderen som sitter i den triste leiligheten med de grønne sokkene sine likte ikke plata mi!»- Grønne sokker?- Ja, jeg vet ikke hva han har. I hvert fall kan jeg ikke ta meg nær av sånt. Da blir jeg ei sur, trist og bitter vaskefille, sier Jorun. Rastløs hjemme

Etter seieren og all medgangen har hun også fått merke jantelovens effekt. Selv om folk hun møter ansikt til ansikt for det aller meste er positive, er det litt verre på nettmøter. Der blander gjerne en og annen kritisk stemme seg inn i all støtten.- De disser og de disser. Jeg kan jo ikke noe for at jeg vant. - Du har fått janteloven i trynet altså?- Janteloven! Den vil alltid være der. Jeg kunne ikke drete mer i janteloven, sier Jorun med ettertrykk og dialekt.Hjemme i Vennesla merker hun nok fremdeles lite til nevnte lovgivning. Der er hun helt for alle tider. Til sammen ti dager har Jorun tilbrakt i hjembygda i sommer. Sist uke fikk hun hele fire dager fri i strekk. Det var vanskelig å takle:- Det tok ett kvarter før jeg ringte Cecilie (i BMG) for å spørre om det var noe jeg hadde glemt å gjøre. Å skjer? Skjer det ikke noe? Jeg satt bare med katten og så i veggen, og det var heilt forferdelig. Jeg følte at verden gikk videre uten meg, sier Jorun. Lediggang ble nesten vanskeligere å takle enn det massive kjøret i sommer med plateinnspilling avbrutt av svippturer med fly rundt til Topp-20 show og Idol-turné.- Da jeg var hjemme sa pappa at jeg hadde forandra meg. Det har vi vært enige om hele veien: Han skulle si fra dersom han merka noe. Heldigvis var det ikke det at jeg er blitt høy på pæra, men bare det at jeg har blitt mindre avslappa, sier Jorun. Dårlig form

— Er det noe annet som har skjedd med deg?- Ja. Før brukte jeg å si at jeg var dårlig på navn og ansikter. Men nå! Jeg har hukommelse som en gullfisk, og husker ikke i tre sekunder bakover engang, sier Jorun og ser uforstående på servitøren som gir henne en skål med pommes frites.- Riktig. Jeg hadde faktisk glemt at jeg hadde bestilt den. Og nå er jeg jo ganske mett, sier Jorun og titter utover Slottsparken.- Her er det fint. Jeg gikk gjennom her i går for første gang.- Er det mulig? Du har jo bodd på hotell her i byen siden i vinter?- Ja, jeg vet det. Jeg blir jo kjørt i taxi når jeg skal noe sted. - Får du trent noe da?- Huff. Æ he så dårlig samvittighet for det. Har ikke trent noe siden konkurransen. Jeg og «Ali» gikk gjerne sammen og trente. Nå merker jeg det både fysisk og psykisk, innrømmer Jorun.Cecilie Sanden fra BMG kommer og spør om vi vil være med på kontoret og se på den nye plata som nettopp har kommet fra trykking. Etter en kort spasertur sliter Jorun alvorlig med å komme seg opp to etasjer med trapper. Heisen er i stykker.- Så kult, utbryter hun idet hun får se det ferdige produktet. Med utbrettplakat og forseggjort cover er «Unstable» i hvert fall en fryd for øyet. Hva anmelderne mener får vi vite senere.- Hva gjør du dersom plata flopper?- Da drar jeg på lang ferie til en sydhavsøy der ingen journalister kjenner meg og ingen får tak i meg heller.