— Tabben skjedde i 2007. Vi hadde løftet Skral-festivalen fra å være en hagefest til å bli en festival med nesten 10.000 besøkende i Grimstad. Den hadde nok litt voksesmerter, ting skjedde fort, og tre fulltidsstudenter sto bak. Vi gikk fra å booke små, ukjente band, til store, internasjonale artister. Da skjer det ting som er litt uheldig.

— Vi hadde booket artisten Brett Anderson, frontfigur i bandet Suede, som er kjent for å være litt utfordrende. Han liker ikke å bli tatt bilde av og er mediesky. Dette året var et kaos-år for festivalen. Artister møtte opp for tidlig, noen kom for seint. Jeg og de to andre som var med på å starte festivalen, fikk ansvaret for å kjøre Brett Anderson til Kjevik etter konserten.

Fikk illsint telefon

— Da skjer det som ikke skal skje. Ingen tok tak i det, og Brett Anderson falt mellom to stoler. Ingen hentet dem. Jeg fikk en illsint telefon fra roadmanageren hans, som spør hvorfor Brett og bandet står alene i foajeen på Grimstad hotell?

Hva tenkte du da?

— Alarmen gikk i hodet mitt. Ingen av oss hadde mulighet til å hente. Tilfeldigvis var min mor i nærheten. Hun er et av de ærligste menneskene jeg kjenner, alltid positiv, stiller alltid opp. Hun hiver seg i bilen, og finner en illsint roadmanager og en uttrykksløs Brett Anderson som holder på å miste flyet sitt.

Kjøpte historien

— Det er dårlig i stemning i bilen, og min mor føler hun må gi en plausibel forklaring på det som hadde skjedd. Hun sier at han som skulle ha kjørt dem, sønnen hennes, falt ned fra scenen og brakk begge beina. De kjøper historien, stemningen stiger, de rekker flyet, og mamma får klem og et bilde med Brett Anderson. Det henger på veggen hjemme hos mamma.

Utfordrer Danckert Monrad Krohn, leder for Barnefilmfestivalen i Kristiansand, til å fortelle om sin tabbe neste gang.