Hovedbudskapet var imidlertid et ønske om å opprettholde tvungen sidemålsundervisning i skolen, og om dette er det delte meninger.
Når «vern av nynorsken» dukker opp som tema, dukker det gjerne opp argumenter som ikke har rot i virkeligheten, eksempelvis Blindheims påstand om at «en million bruker nynorsk muntlig». Hele Norges befolkning snakker dialekt, uansett hvor man kommer fra. En million mennesker snakker ikke et skriftspråk, for det er nettopp det både nynorsk og bokmål er — skriftspråk.
Utgått på dato
Frasen om at «bokmål stammer fra dansketiden» er definitivt utgått på dato. Språket vårt er påvirket av de ulike kulturer vår nasjon har vært påvirket av, vi har vært underlagt både Sverige og Danmark. Internasjonal handel og sjøfart har også påvirket språket. Det blir feil å lete etter en fortid da språket var «riktigere». Det riktige språket er det vi har - man kan mislike historien så mye man vil, men endre den kan man ikke. Under 10 prosent av den norske befolkning velger nynorsk som skriftspråk, men det er valg av skriftspråk ikke av dialekt.
Blindheim hevder at vi lettere kan forstå andre skandinaviske språk om vi også lærer nynorsk. Kanskje det, men det er neppe god nok grunn til å opprettholde tvungen sidemålsundervisning. Faktum er at målformene våre er så like at det ikke er noe problem for en som har hatt bokmål som hovedmål i skolen å forstå nynorsk, og vice versa.
Ønsket å forstå
Å kunne forstå de to målformer har først og fremst med vilje å gjøre, ikke med tvungen opplæring. På samme måte som nordmenn ikke har store problemer med å lese svenske eller danske aviser. Et godt eksempel på språkforståelse har vi fra tiden da store deler av befolkningen hadde «svenskeantenne» eller «danmarksantenne». Tusenvis av nordmenn så på danske og svenske TV-serier tilsynelatende uten språkproblemer, rett og slett fordi de ønsket å forstå.
Argumentet om at man må opprettholde tvungen sidemålsopplæring fordi man i offentlig tjeneste er pålagt å svare på henvendelser i samme målform står for fall. Det er et pålegg som er helt unødvendig, nettopp på grunn av målformenes likhet.
Tiden er inne for å lempe på det statlige kravet om tvungen sidemålsundervisning. Vi bør tone ned kampen mellom målformene ved å erkjenne deres likhet fremfor å kjempe innbitt for å konstruere ulikheter som må tillæres gjennom skoleverket.