— Bombrikken skal kontrolleres hver gang vi stopper et kjøretøy. Det er en del av de nye rutinene, sier Kjetil Iglebæk, inspektør ved Rige kontrollstasjon.
Sammen med inspektør-kollegaene Steinar Eidsheim og Nils Ivar Havrevoll kontrollerte han denne uken kjøretøy som var på vei vestover på E 39.
Nytt regelverk
Fra og med 1. januar 2015 er det obligatorisk at kjøretøy over 3,5 tonn, som vogntog, lastebiler og busser, har bombrikke. Under ordinære rutinekontroller sjekkes nå registreringsnummeret til kjøretøyet opp mot en database knyttet til bompengeselskapene, for å se om sjåføren har brikken på plass og at regningene er betalt.
8000 kroner i bot
Ingen av kjøretøyene som ble kontrollert da Fædrelandsvennen var til stede på Rige torsdag hadde feil med bombrikkene.
I perioden fra mandag 5. januar til og med fredag 16. januar aksjonerte Statens vegvesen langs veiene i Agder. Bombrikkene til 871 kjøretøy over 3,5 tonn ble kontrollert.
45 sjåfører fikk gebyr for mangler eller feil på bombrikken eller abonnementet.
— Bota svir
Hver av dem fikk ei bot på 8.000 kroner. Dermed resulterte aksjonen i Agder bøter på til sammen 360.000 kroner.
— Bota svir, sier Morten Nilsen i Statens vegvesen, leder for tungbilkontrollen i Agder.
— Hvis sjåføren blir tatt igjen, får sjåføren 16.000 kroner i bot, fortsetter han.
— Det er litt av noen bøter?
— Hensikten med det nye regelverket er at det skal være like konkurranseforhold mellom norske transportører og mellom de norske og de utenlandske.
Ikke flere utlendinger
— Hvordan var andelen norske kontra utenlandske sjåfører som fikk bot?
— Det var veldig likt.
— Er det overraskende?
— Nei, for så vidt ikke. Utenlandske sjåfører har god mulighet for å ordne bombrikkene når de ankommer Norge. De kan tegne abonnement på fleste grenseoverganger, påpeker Nilsen.
Sjekket med database
Ellinor Fiskaa, daglig leder i Agder Bomdrift, forklarer at fakturering og innbetaling av bompenger kan ta flere dager. Dermed kan en sjåfør ha betalt det han skal til bompengeselskapet, uten at det er registrert i databasen som kontrolløren har tilgang til. Likevel opplever han å få ei bot på 8000 kroner.
— Det er problematisk at databasen som benyttes ikke stemmer med virkeligheten. Vi håper at det skjer noen endringer som gjør at gebyrene som blir gitt er reelle. Slik situasjonen er nå, gis det bøter til folk som ikke har gjort noe galt. Så disse kontrollene er kanskje håndtert på en firkantet måte, sier hun.
Morten Nilsen påpeker at Statens vegvesen fulgte rutinene fra Vegdirektoratet da de gjennomførte storkontrollen. Han understreker at det er mulig for sjåførene å klage på vedtak, og at bota vil bli slettet hvis den er gitt på feil grunnlag.
Beklager
Vegdirektoratet beklager at sjåfører har fått bot urettmessig etter bombrikkekontroller.
— Det er trist at dette har skjedd. Det er et misforhold mellom kontrollsystemet til Statens vegvesen og bomselskapenes abonnementssystemer, sier Kjell Bjørn Vinje, pressesjef i Vegdirektoratet.
Vinje forteller at det arbeides med å finne løsninger for å unngå tilfeller der en sjåfør får ufortjent bot etter kontroll av bompengebrikken.
— Den enkleste måten å løse dette på er at transportselskapene endrer bompengeavtalene sine, slik at abonnementene betales etterskuddsvis i stedet for på forskudd. Dermed unngår man tregheten i betalingssystemet, fortsetter han.
Pressesjefen understreker at få sjåfører har blitt rammet av feilen på landsbasis siden 1. januar.
— Ni av ti sjåfører har hatt ting i orden. De fleste som har fått bot, har fått det fordi de mangler selve bombrikken, opplyser Vinje.
Siden 1. januar er det utstedt 12 millioner kroner i bøter på landsbasis etter bombrikkekontroller.