— Rentekuttene slår ulikt ut for folk. Det er selvsagt gunstig for dem med høye boliglån, men for dem som sparer er dette dårlig nytt. Du får liten eller negativ avkastning på sparepengene dine, sier professor Ellen Katrine Nyhus ved Handelshøyskolen UiA.
SR-Bank kutter
Etter storbankene annonserte rentekutt før helga, var det Sørlandets to store sparebankers tur mandag.
— Boliglånsmarkedet er sterkt konkurranseutsatt, og kundene våre forventer at en bank som SR-Bank følger markedet når det beveger seg, sier regiondirektør Ragnar Tollisen i Sparebank 1 SR-Bank.
Beste rente fra 2,9 prosent
Det er boliglån for unge som får de beste betingelsene etter rentekuttet med en rentesats på 2,9 prosent. Øvrige kunder vil få en rentenedsettelse på inntil 0,45 prosentpoeng, hvor laveste boliglånsrente vil være 2,95 prosent. Rentekuttet trår i kraft onsdag 7. januar for nye kunder og 10. mars for eksisterende lånekunder.
Sparebanken Sør følger tilnærmet samme mal og setter ned renten på boliglån med inntil0,40 prosentpoeng. Beste boliglånsrente vil etter endringene være2,9 prosent for Boliglån Ung og Total+ kunder.
Renteendringene trer i kraft 7. januar for nye lån og 7. mars for eksisterende kunder.
- Lurt å betale ekstra
Og selv om det rekordlave rentenivået ikke er noen stor motivasjon for å spare, men tvert imot gjør det mer fristende å ta opp mer lån, oppfordrer UiA-professoren til forsiktighet.
— En del husholdninger har veldig høye boliglån, bekymringsfullt høye i forhold til inntekten. Det å betale ekstra ned på lånet nå, kan vise seg å være lurt, sier Nyhus.
Det gjelder også for dem som har forbruksgjeld. - Man hører ikke at rentene på forbrukslån går så mye ned, men å betale ned slik gjeld er også veldig nyttig, mener Nyhus. Hun oppfordrer boliglånskundene til aktivt å sjekke betingelsene sine.
Les også:
Sparebanken Sør setter også ned renta
|
DNB og Nordea setter ned renta
Må sjekke selv
— Skal man få de beste betingelsene må man være litt på vakt selv. Bytt bank eller forhandle deg fram til bedre betingelser hos din nåværende bank. Her kan det være store penger å spare, forteller Nyhus.
Trygghet og forutsigbarhet
Med det rekordlave rentenivået, er spørsmålet om man bør velge fast eller flytende rente også høyaktuelt. Danske Bank tilbyr nå fastrenter langt nede på 2-tallet. Du kan binde renten i 3 år til 2,6 prosent, i 5 år til 2,8 prosent og i 10 år til 3,4 prosent.
— Det er vanskelig å spå om du tjener eller ikke på å binde, men for dem som ønsker trygghet og forutsigbarhet i økonomien er fastrente gunstig, sier Nyhus og legger til at det særlig bør være aktuelt for dem med høye lån som er utsatt hvis renten stiger.
Tollisen i SR-Bank tror man vil se en økning av dem som velger fastrente fremover.— Ønsker man forutsigbarhet har man gunstige renter helt opp til ti år.
Inflasjon spiser rentekutt
UiA-professoren påpeker imidlertid at selv om lavere rente for de fleste betyr bedre råd, virker prisstigningen som følge av svekket kronekurs motsatt vei.
— Den økte inflasjonen kan fort spise opp virkningene av rentekuttet. Ved låneopptak bør man ha dette i bakhodet og huske på at man skal betale tilbake selve lånet også, ikke bare rentene, sier Nyhus.
Sørlandsbankene kommer etter
Selv om ingen av de lokale sparebankene har annonsert rentekutt, er beskjeden ikke langt unna.
Lillesands Sparebank— Vi jobber med rentekutt vi også, og det kommer om ikke så lenge, sier banksjef Anne Grethe Sund, som ikke kan si noe om størrelsen på kuttet utover at banken har vært konkurransedyktig og vil være det fremover også.
Spareskillingsbanken
— Vi registrerer det som skjer rundt oss, og vurderer rentekutt nå. Det er helt åpenbart at vi må være konkurransedyktige, sier banksjef Kenneth Engedal.
Valle Sparebank— Jeg kan garantere rentekutt. Vi har bare ikke konkludert helt på nivået, svarer banksjef Vidar H. Homme.
Kvinesdal Sparebank
— Vi kommer til å redusere renten for å tilpasse oss markedet, og er midt oppe i den jobben nå, sier banksjef Svein Hermansen, som legger til at det får konsekvenser for både innskudds- og lånerenter.
Flere setter penger i fond
SR-Bank har opplevd en betydelig økning i midler som settes i fond.
— Vi har i 2014 sett en betydelig økning i penger som settes i rente- og aksjefond, både i engangsinnskudd og spareavtaler, forteller Tollisen.
— Vær obs på forvaltningsgebyrene. De kan noen ganger være så høye at de spiser opp store deler av avkastningen, sier UiA-professor Ellen Katrine Nyhus og minner på at man ikke må sette penger i aksjemarkedet som man ikke har råd til å tape.
— Oppsiden kan være stor, men den kommer med en pris. Slike plasseringer innehærer risiko, og det er veldig individuelt hvor mye risiko man er komfortabel med å ta. Husk også at bankrådgivere stort sett gir råd om sine egne produkter, og at de også er selgere, sier UiA-professoren, som likevel mener nordmenn generelt sett bør investere mer iaksjemarkedet.