SAKPROSA

Forlag: Aschehoug

En velskrevet beretning om hvor vidt kongefamilien bør betale formuesskatt av arven etter dronning Maud, og forvaltningen av betydelige midler og eiendom.

Carl-Erik Grimstad drøfter i sin bok Dronning Mauds arv monarkiet som en av samfunnets mange myter. Hensikten med denne måten å nærme seg problemet på, er å drøfte kongelig økonomi. Hva arvet dronning Maud etter sin britiske kongefamilie, hvilken arv fikk Haakon VII etter sin danske familie? Hvorledes har denne arven, som i norsk målestokk var betydelig, vært forvaltet, og hvilken formue besitter kongehuset i dag?

Forfatteren innrømmer i sitt etterord til boken «at det ligger en kime til diskusjon i dette stoffet». Er det rimelig at norske kvinner og menn, meget omhyggelig gjør rede for hva de har akkumulert før ligningsvesenet regner ut hva hver enkelt skal betale i skatt. Grimstad mener at vi bør unne oss en debatt om formuesbeskatning av kongefamilien. Det er etter hans oppfatning «få, om i det hele tatt noen, prinsipielle argumenter for å la kongefamilien slippe unna skatt.» Boken er blitt debattert i aviser, radio og fjernsyn, og partier på venstresiden innskrenker seg til å mene at Slottet gjennom den årlige beretningen til Finansdepartementet bør redegjøre for de kongelige formuer. Høyre, og andre partier, ønsker ikke å delta i denne debatten. Men den er reist. Statsviteren Carl-Erik Grimstad er ikke noen hvem som helst. Han har en fortid som soussjef ved Det kongelige Slott.

Og han har skrevet en interessant beretning om Dronning Mauds arv, og hvorledes formuen ble forvaltet gjennom en spesialseksjon av The Royal Bank of Scotland. Dessuten en omfattende biografisk skildring av dronningen som britisk prinsesse, og hennes kjærlighet til sitt fedreland. I realiteten er denne omveien et forsøk på å kartlegge økonomien i det britiske kongehus, deres eiendommer og i hvilken grad dronning Maud var knyttet til dem, og kanskje med eiendomsinteresser i et eller flere gods som tilhørte den britiske kongefamilien.

I hvert fall tilbrakte dronning betydelig tid på sitt britiske Appelton. Men eide hun slottet? Hun disponerte det, og det har siden vært brukt som feriested av medlemmer av den norske kongefamilien.

Hensikten med boken, er å tegne til bilde av Dronning Maud og hennes økonomiske tilknytning til Storbritannia, og deretter hvilken formue hun mottok som arv, og forvaltningen av denne. Det er ikke første gang denne saken reises. Den preget en rekke avisforsider for en del år tilbake. Nå gjør Grimstad med sin bok et forsøk på å kartlegge den kongelige formue. Den er nemlig betydelig. Det snakkes om noen tusen millioner, kanskje en milliard. Er det monarkiet forfatteren ønsker å drøfte, eller er det de kongelige pengene? Motivet blir litt uklart. Vi har siden 1905 vært tilfreds med monarkiet, ikke minst som en inspirasjonskilde i krigens mørke år, og siden som et fyrtårn i viktige debatter som preger vår samtid. Vi hadde i 1905 en reell og sterk debatt om republikk eller monarki. «Kongemakerne» vant kampen med overveldende flertall.

Ligger det et ønske om en omkamp bak formuleringene i boken om Dronning Mauds arv?