Cornelius Jakhelln skriver om livet og døden, kjærligheten og musikken i sin nye diktsamling. Han er overrasket over hvor få av tekstene som handler om mobbing. Foto: Eva Myklebust

KRISTIANSAND: — De har skiftet vinduer, men det er akkurat det samme skrivebordet, sier Cornelius Jakhelln og kikker inn den lille vaktbua i Auglandsbukta.

Her satt en 18 år gammel Cornelius Jakhelln i sene nattetimer med nistepakken og kaffekoppen, som nattevakt i Arbeidernes Båtforening i årene 1996 og 1997. Timene fikk han til å gå ved å lese filosofi og skrive dikt. Flere av disse diktene er nå med i diktsamlingen «Kulden er de andre», som består av dikt han skrev som tenåring.

Over 2000 sider

Cornelius Jakhelln kom på å finne fram de gamle diktene da han var redaktør for antologien «Til ungdommen» tidligere i år. Han prøvde selv å skrive dikt til ungdom, men syntes ikke det fungerte.

Cornelius Jakhelln skriver om livet og døden, kjærligheten og musikken i sin nye diktsamling. Han er overrasket over hvor få av tekstene som handler om mobbing. Foto: Eva Myklebust

— Det ble stivt og pedagogisk. Derfor bestemte jeg meg for å finne fram diktene jeg skrev som ungdom. Jeg har alltid hatt gode følelser for dem. «Kulden er de andre» er på en måte debuten til han som satt der borte, sier Jakhelln og kikker bort på vaktbua.Det var over 2000 sider med dikt. Han valgte ut noen favoritter og sendte dem til Cappelen, som ville ha dem. Flere av diktene er både kuttet og bearbeidet, mens noen står uendret.

- Hvordan var det å lese disse diktene igjen?

— Det var noen dikt som får meg til å krympe meg litt, og som derfor ikke mer med i boka. Noen var da dagsaktuelle, som dikt jeg skrev om Børre Knudsen, Ludvig Nessa og abortsaken. Andre dikt var mer tidløse. De handlet om filosofi, døden og kjærligheten.

Ble mobbet

I samlingen er det også dikt som handler om mobbing og utfrysing. Det er et tema Cornelius Jakhelln har viet mye tid og krefter. Han opplevde selv mobbing da han gikk på Fiskå skole på 90-tallet. I 2013 sto han også fram i en lang reportasje i Fædrelandsvennen sammen med Einar Øgrey Brandsdal, der mobber og mobbeoffer møttes for å snakke ut.

Jeg føler at jeg korrigerer et bilde som har vært veldig mørkt.

Men når han nå leser ungdomsdiktene sine, er poeten overrasket over hvor få av dem som handlet om mobbing.

— Det kan bety at en del av tekstene jeg før har skrevet om mobbetida kan oppleves som om ungdomstiden min i Kristiansand bare var vond. Men slik var det ikke. Min tid på videregående skole var ganske lykkelig. Jeg hadde masse venner, var nysgjerrig, utadvendt og godt likt.

Gode minner

- Du virker glad når du snakker om den tiden?

— Ja, jeg har mange gode minner, og jeg føler at jeg korrigerer et bilde som har vært veldig mørkt.

Cornelius Jakhelln er spent nå som diktene gis ut. Ikke for egen del, men for den unge mannen som satt og skrev. Han som hadde store ambisjoner, men som ikke helt visste hvordan han skulle komme i kontakt med forlagene.

Det handler om musikk, livet og døden, den følelsesmessige stormen og sårede forelskede følelser

- Hva tror du han ville tenkt om deg i dag?

— Hmmmm. Jeg tror at han ville tenkt at det var en som fulgte drømmen og som fikk det til. Jeg spiller i samme band som han gjorde, Solefald. Og jeg skriver fremdeles. Livet har fulgt det samme sporet, men jeg har sett og opplevd litt mer underveis.

Cornelius Jakhelln er oppvokst i Vågsbygd i Kristiansand, men bor og jobber i Berlin. Foto: Eva Myklebust

Når han ser tilbake, slår det Jakhelln hvor normalt det var alt han skrev.— Det handler om musikk, livet og døden, den følelsesmessige stormen og sårede forelskede følelser.

- Ubesvart kjærlighet?

— Og litt besvart også. Det var ganske sterkt for en 17-åring, svarer han og smiler.

- Aktuelt i dag

Men det er ikke et dikt om musikk eller kjærlighet Cornelius Jakhelln vil trekke fram når han blir spurt om hvilket dikt han vil skal representere sin nye diktsamling.

— Ta det første, «Skinhead».

- Hvorfor det?

— Det er like aktuelt med ekstreme miljøer i Kristiansand i dag, svarer han.

Diktet er datert 22.12.1996, og lyder slik:

Skinhead

Du har vært deg selv

i 26 miljøer

med 984 standpunkt

Du har funnet deg selv

i 2119 diskusjoner

om hvorfor du er slik du er

Da de dro deg etter håret

mot gapestokken

barberte du det bort

Ode til Vågsbygd

Intervjuet går mot slutten. Kaffen er drukket opp og kanelbollene fortært.

- Er det noe du ønsker å legge til om denne boken?

— Dette er poesi fra Vågsbygd. Både jeg og min kollega Nils Christian Moe Repstad har vokst opp her og skrevet om Auglandsbukta og Jaktodden. Nå skal jeg finne en god punchline til deg... hmmmm... Vågsbygd er en bydel på størrelse med Arendal, med hverken barer eller restauranter, men med to poeter!