Barnepornofilter slår inn 15 000 ganger daglig

OSLO: Globale tiltak mot spredning av barneporno fungerer ikke godt nok, ifølge ny forskning. Et norskutviklet filter som blokkerer nettsider med barnepornografisk innhold tilbys alle land i verden. Få har takket ja.

«Stopp! Nettleseren din har forsøkt å kontakte et nettsted som benyttes i forbindelse med distribusjon av overgrepsbilder av barn — noe som er straffbart etter norsk lov».

Dersom nettsiden du er i ferd med å klikke deg inn på står på Kripos’ liste over distributører av barnepornografi, vil denne meldingen dukke opp og nettsiden blokkeres.

— Det er snakk om mellom 800 og 1200 nettsider fra hele verden, sier John Ståle Stamnes, seksjonsleder for etterretnings- og analyseseksjonen i Kripos til Aftenposten.

I 2004 utarbeidet Kripos og Telenor et webfilter som hindrer tilgang til barnepornografiske nettsider. De fleste store, norske internettleverandører har i dag tatt i bruk filteret, internasjonalt kjent som CSAADF (Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter).

- Betydelig andel

Globalt er Norge på 21. plass på listen over antall brukere av barnepornografiske nettsider, ifølge Kripos. Rundt 15 000 ganger daglig hindrer filteret et stort antall nordmenn - frivillig eller ufrivillig - fra å ende opp de groveste nettsidene.

— Selv om det ikke er 15 000 unike brukere som bevisst søker seg til sidene, viser dette tallet at det er en betydelig andel. Det skal noe til for å treffe på «Stopp!»-siden, man må være ganske målrettet i søket, sier Stamnes.

- Er det noen sammenheng mellom bruk av overgrepsbilder på nett og viljen til å faktisk utføre et overgrep?

— Vi mener at bruk av dette materialet fører til økt motivasjon for å gjennomføre overgrep, sier Stamnes. Han understreker at Kripos til en hver tid har svært god kontroll over listen over forbudte nettsider.

— Den oppdateres kontinuerlig. Utfordringen er håndterbar så lenge den politiske viljen til å fjerne sidene er der, sier Stamnes.

- Lite attraktivt

Norge har i flere år vært et foregangsland i bekjempelse av spredning av barnepornografi. I 2009 jobbet tysk og norsk politi frem en Interpol-resolusjon som sikrer alle de 190 medlemslandene tilgang til listen over de rundt 1000 forbudte nettsidene, samt teknisk hjelp til å innføre filteret. Likevel har kun åtte land meldt fra om at de benytter seg av tilbudet.

— Lovverket er sjelden til hinder, det er heller den politiske viljen eller viljen i bransjen det skorter på. Noen bruker også ideologiske argumenter basert på ideen om at Internett skal være fritt og usensurert, og at det er opp til politiet å ta dem som gjør noe galt, forklarer Stamnes.

Kriminolog Tina Michelsen har skrevet masteroppgave om webblokkering av fremstillinger som seksualiserer barn. Hun mener at internasjonalt politisamarbeid mot barneporno på nett ikke fungerer godt nok.

— Ulik organisering av politiet i landene og forskjellige kulturelle og historiske oppfatninger av hva som er barneporno, gjør samarbeidet vanskelig. I noen land har man tidligere ikke skilt formelt mellom barnepornografi og vanlig porno, sier Michelsen.

Hun har blant annet intervjuet ansatte ved Crimes against Children-gruppen hos Interpol i Lyon og norske Kripos. Informantene har påpekt at forebyggende arbeid som bekjempelse av barneporno på nett, ofte oppfattes som mindre attraktivt blant internasjonalt politi.

— Ikke alle land prioriterer forebyggende arbeid. I Norge er beskyttelse av barn høyt ansett og prioritert, mens det i andre land gjerne ses på som mindre attraktivt enn tradisjonelt «ut og fange tyver»-arbeid, sier Michelsen.

- Telenor viktig i kampen mot barneporno

At Telenor ekspanderer, er positivt for kampen mot barnepornografi på Internett, ifølge John Ståle Stamnes i Kripos. Selskapet samarbeidet i 2004 med politiet om å utvikle en nettløsning for blokkering av sider med barnepornografisk innhold i Norge.

Ola Jo Tandre ved Telenors avdeling for samfunnsansvar sier at selskapet har som mål å innføre filteret i alle land hvor de har virksomhet. Allerede tilbys blokkeringsfilteret i de europeiske markedene, i tillegg til Bangladesh. Tandre fremhever samarbeid mellom aktører som viktigste suksessfaktor.

— Flere i verdikjeden må snakke sammen. Én isolert aktør kan utrette lite. Tiltakene må bunne i samarbeid mellom kommersielle aktører, myndigheter og gjerne også frivillige organisasjoner, sier Tandre.

Han opplever Interpols «versting»-liste som et svært viktig redskap.

— Listen omfatter sider med et innhold som stort sett er lovstridig i et hvilket som helst land. Lovverket er dermed ikke problemet. Informasjonsarbeid i land hvor problematikken er underkommunisert, er derimot et viktig arbeidsområde, sier Tandre.

Han tror publikum setter pris på at selskapet tar ansvar for hva deres tjenester brukes til.

— Da vi innså at dette kom til å bli et økende problem, ville vi hindre at våre nettverk brukes som verktøy til å spre denne type innhold. Alvorlighetsgraden rettferdiggjør å ta kraftige virkemidler i bruk, sier Tandre.