— Vi prøver å stille en diagnose for norsk økonomi. Mye er bra, men det er store muligheter til forbedringer.

Økonomiprofessor Jørn Rattsø ved NTNU i Trondheim er engasjert som fastlege for norsk økonomi i et par år. I dag legger han fremproduktivitetskommisjonensførste rapport. Deretter overtar behandlende sjeflege og finansminister Siv Jensen.

Diagnosen og forslaget til behandling har tittelen Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd . Den er på 555 sider og vil hevde seg godt i konkurransen om tykkeste offentlige utredning.

Det har dabbet av

Målet for behandlingen er at Norge skal få veksten i produktiviteten opp mot gamle nivåer:

  • I årene 1996–2005 økte produksjonen pr. timeverk med 3 prosent årlig i gjennomsnitt i Fastlands-Norges næringsliv.

  • I de åtte årene etterpå var den årlige veksten bare 0,7 prosent i gjennomsnitt.

Veksten i produksjonen pr. time bestemmer i stor grad kaken Norge har å fordele.

— Skal Norge i årene fremover fortsette å ligge på topp i inntektsnivå, må vi også ligge på topp når det gjelder å bruke arbeidskraft og kapital smartere hvert år. Oppbyggingen av oljenæringen er i stor grad gjort, og andre næringer må nå stå for veksten, sier Rattsø.

Krever politisk brutalitet

Den som hadde ventet seg raske tiltak med raske effekter, kan bli skuffet over kommisjonens rapport.

— Vi foreslår små og store tiltak, og mange går på de dype strukturene i økonomien, sier Rattsø.

- Hvor er motkreftene?

- De er mange. En rekke interessegrupper knyttet til profesjoner, geografi og næringsliv vil kjempe mot mange av tiltakene vi foreslår. Så mye av dette krever en passe dose politisk brutalitet. Gevinsten er en mer effektiv økonomi i fremtiden, sier han.

Hans budskap er at det er tidkrevende å endre politiske prosesser, etablerte regler og langvarig praksis i alle krokene av offentlig forvaltning.

— Utdanningen kan ikke forbedres på bare få år. Men desto viktigere er det å komme raskt i gang, sier han.

Satser på byene

Tilhengerne av småkommuner og distriktspolitikk kan få seg en støkk av rapporten.

- Byer er mer produktive. Uten sterke regionbyer vil vi få enda sterkere sentralisering, som Oslo-gryten vinner på. Derfor er sterke regionbyer både den beste distriktspolitikken og det beste for god vekst i produktiviteten, sier Rattsø.

Han tar til orde for kommunesammenslåing for å få mer effektiv samferdsel, forme et samlet utbyggingsmønster og løfte kompetansekrevende tjenester som skole, sier han.

Les også:

Utdanning: Store frafall, middelmådig forskning

— Det er slark i kunnskapsproduksjonen i Norge på alle nivåer, sier professor Jørn Rattsø.

Bedre kunnskap er helt avgjørende for å holde Norge på inntektstoppen, mener han.

Diagnosen

Rattsø starter med grunnskolen og fortsetter oppover:

  • Vi bruker mer penger og flere lærere enn de fleste land, men resultatene er på gjennomsnittet.

  • Svikt innen matematikk og naturfag gir svak rekruttering til realfag senere.

  • Svikten i grunnskolen forplanter seg til videregående. 60 prosent fullfører på normert tid.

  • Dårlig utdanning gir mangel på fagarbeidere. Stort frafall.

  • 40 prosent av dem som begynte på høyere utdanning har ikke avlagt grad 10 år senere.

  • For mye middelmådighet og for lite omstilling i forskningen.

Medisinen

Rattsø mener vi må diskutere hvem som har ansvaret.

- Kommunene er skoleeierne og slipper for lett unna i denne debatten. De har ansvaret for organisering og ledelse av skolene. I Sverige diskuterer de statlig overtagelse av skoler. I Norge er svaret å pøse på med flere lærere og detaljstyring, sier han .

Kommisjonen vil:

  • stille strengere krav til lærere og lærerstudenter, nye veier inn i læreryrket, og attraktive karriéreløp.

  • ha flere veier gjennom fagopplæringen, bedre tilpasset ulike elever.

  • ha flere studieplasser i realfag og færre i økonomi.

  • gjøre det lettere å legge ned dårlig høyere utdanning.

  • ha mer penger til de beste forskerne og mindre politisk styring av forskningspengene.

Les også:

Næringslivet: Må konkurrere med dyr arbeidskraft

Nye og gamle næringer må fylle tomrommet som oppstår når de oljetilknyttede næringene får mindre å gjøre.

— Vår fremtidige konkurransekraft vil ligge i en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse, god omstillingsevne og at vi er med i teknologiutviklingen, sier professor Jørn Rattsø.

Han mener Norge er nødt til å løfte prestasjonsnivået i fastlandets næringsliv for å kunne holde et topp inntektsnivå.

— Videre vekst i inntektsnivået kan bare bygge på vekst i næringslivets produktivitet. Vi kan ikke fortsette å flyte på å selge stadig dyrere til utlandet, samtidig som vi kjøper stadig mer billige varer fra Kina, sier han.

Diagnosen

— Det er stor omstillingsevne i norsk næringsliv. Arbeidskraften har høyt utdanningsnivå, sier Rattsø.

Han mener utgangspunktet er godt, men ikke til å hvile seg på:

  • Næringslivet kommer ut med middels plassering blant rike land når det gjelder evne til innovasjon, nyetableringer og egen forskning.

  • Næringslivet er mindre knyttet opp mot teknologisk avanserte, internasjonale markeder enn i våre nordiske naboland.

  • Lite av produksjonen er basert på avanserte kunnskaper.

Medisinen

— Næringslivet selv må gjøre den viktigste jobben, men myndighetene kan bidra på viktige områder, sier Rattsø.

Dette betyr ifølge kommisjonen:

  • Mer kvalitet og bedre kobling mellom utdanning, forskning og næringsliv.

  • Virkemidler for innovasjon bør i større grad rettes mot store bedrifter som driver egen forskning.

  • Mer satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og teknologisk læring fra utlandet.

  • Mange tjenesteytende næringer har svak produktivitetsvekst, slik at reguleringer må sikre økt konkurranse, også fra utlandet. De må stimuleres til mer bruk av høyt utdannede og teknologi.

Les også:

Offentlige investeringer og reformer: Dårlig gjennomføring av feil prosjekter

Valget av prosjekter betyr å sløse bort 68 milliarder kroner i den siste nasjonale transportplanen.

— En stor del av samferdselsprosjektene som bygges i dag er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. I Sverige er andelen lønnsomme prosjekter vesentlig høyere, sier professor Jørn Rattsø.

Og det slutter ikke der, og det gjelder ikke bare samferdsel: Når de offentlige prosjektene er valgt, så baller det på seg med utvidelser og kostnadsvekst med store beløp. Sluttkostnaden blir mange ganger så stor som det første anslaget (se tabell).

Summen blir feil prosjekter med dårlig gjennomføring.

— Offentlig sektor må bli bedre til å styre prosjektenes omfang underveis, og evnen til å holde budsjettene må bli bedre. En rekke interessegrupper uten ansvar for finansieringen er inne og påvirker prosjektene, sier han.

Diagnosen

  • Lønnsomhet blir tillagt for liten vekt i samferdselsinvesteringene. Etatene får beskjed om en rekke andre forhold som skal tillegges vekt.

  • Norge bygger dyrt. En sammenlignbar strekning motorvei koster 45–60 prosent mer pr. kilometer i Norge enn i Danmark og Sverige, korrigert for høyere lønnsnivå og andre forskjeller.

  • I en rekke store prosjekter er det betydelige forskjeller mellom tidlige prisanslag og regningen til slutt.

  • Reformer blir bremset av små, taleføre grupper som kommer dårligere ut på kort sikt. Gevinstene kommer gjerne senere, og er spredt på svært mange som ikke tar ordet.

Medisinen

  • Klarere formuleringer av mål for arbeidet med Nasjonal transportplan. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet må få en fremtredende plass.

  • Koble sammen ansvaret for å prioritere og ansvaret for å finansiere prosjekter. De som foreslår utvidelser må bidra til betalingen.

  • Lønnsomhet og helhetlige hensyn må gå foran hensynet til lokale interesser og interessegrupper. Politireformen blir en test.

Les også: