I en murstein av en rapport har Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) samlet alle tilgjengelige data om nordmenns forhold til matlaging og kosthold de siste 15 årene. Totalinntrykket gjorde at forsker Annechen Bugge døpte rapporten «Mat, måltid og moral – hvordan spise rett og riktig».
– Det fremtredende trekket er at moral er sentralt. Det er en økende opptatthet i befolkningen av riktig kosthold. Det er ikke bare slik at det du spiser sier hvem du er eller ønsker å være, det sier noe om hvem du bør være, sier hun til NTB.– Det ligger en moralsk overlegenhet i å velge et riktig kosthold.
Kvinner verst
Særlig kvinner er opptatt av å være matpolitisk korrekte. Maten skal lages fra bunnen, av sunne, naturlige råvarer, framstilt på en bærekraftig måte. Alt støtter opp om idealet om en nordisk livsstil preget av enkelhet og aktivt friluftsliv. Kvinner som lager mat til sine familier oppfattes som de gir det beste av seg selv, tid, omsorg, sjenerøsitet og kjærlighet:
– Ved å servere masseprodusert ferdigmat fra mikrobølgeovn vil man framstå som det motsatte. Det moralsk riktige er å signalisere at man er matansvarlig bevisst. Kvinnen skal være kunnskapsrik, hjemmets kokk, fristerinnen, den gode moren og hun som henger med på de siste trendene, sier Bugge.
Dette er en fullstendig U-sving sammenlignet med matlagingstrenden for kvinner på 1970-tallet:
– Da skulle man nærmest rømme kjøkkenbenken og skryte av at man ikke brukte tid på matlaging eller baking, sier Bugge.
Aldri bra nok
Moral på menyen løser en del av dilemmaene i hverdagen – man slår så å si flere fluer i ett smekk:
– Å spise økologisk, bærekraftig, kortreist og norsk bidrar til bedre miljø og mindre forurensing. Å spise sunt viser evne til å ta ansvar for egen helse. Det som er negativt med dette er at det kan bli en besettelse å måtte gjøre det «riktige». Og når det er så sterke oppfatninger om hva som er rett og galt, blir det vanskelig å følge opp, ikke minst fordi meningene ofte er motstridende og udokumenterte. Det blir aldri bra nok, riktig nok eller miljøvennlig nok. I stedet bidrar de moralske kodene til mye dårlig samvittighet og skyldfølelse, sier Bugge.Et eksempel er økologisk mat, som har en økende ernæringsmessig og matkulturell status blant forbrukerne. Dette til tross for at Vitenskapskomiteen for mattrygghet i fjor konkluderte med at det per i dag ikke finnes bevis for at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat.
Utstyrsbonanza
Den voksende interessen for hjemmelaget mat sammenfaller med mer teknisk utstyr og større kjøkken.
– Teknisk utstyr gjør det enklere og mer effektivt å lage ting fra bunnen av og med friske råvarer, sier Bugge og påpeker at mosing med stavmikser og blendere har gjort posesupper og -sauser, barnemat på glass og rotmos i pulverform til negativt ladede begrep.
Omsetningen av småelektriske apparater til kjøkken økte med 36 prosent fra 2006 til 2013. Størst salgsvekst fra 2012 til 2013 hadde såkalte saftsentrifuger, med 67 prosent. Salget av kjøkkenmaskiner og stavmiksere økte med 29 og 24 prosent i samme periode.
Samtidig ser man nå en motsatt trend – en parallell til designmantraet «less is more»: De virkelig avanserte skal nå klare seg med minst mulig ekstrautstyr på kjøkkenet.