Nesten 60 millioner mennesker er på flukt fra krig og forfølgelse. Det er den største fluktkrisen siden andre verdenskrig og splittelsen av India i 1947 og den største medmenneskelige utfordringen i våre politikeres levetid. Den berører oss alle, også lokalt, slik vi nå ser det i stortingsvedtaket om at totalt 8000 syriske flyktninger skal få komme til Norge i løpet av de neste tre årene.

Nasjonal dugnad

Over hele landet er det allerede fattet tverrpolitiske kommunestyrevedtak om å være med på denne nasjonale dugnaden. Viljen til å hjelpe er stor de fleste steder. I noen kommuner er handlekraften svak. Men mange kommuner har fortsatt ikke bestemt seg og vil ikke fatte noe vedtak før de nye kommunestyrene er på plass etter valget. Dermed har du som velger en unik mulighet til å påvirke om ditt lokalsamfunn skal ta i mot noen av de syriske flyktningene som trenger en trygg havn i Norge. Flyktninghjelpen mener at de aller fleste fordrevne må få hjelp i nærområdene til deres hjemland. Grunnen er enkel: Det er der det store flertallet befinner seg. 90 prosent av alle krigsflyktninger er på flukt i et av verdens fattige land. Hjelpen til disse må komme både fra statene som har tatt i mot dem, og som humanitær bistand fra det internasjonale samfunn.

I tillegg må noen små, utsatte grupper få opphold utenfor nærområdene som FN-kvoteflyktninger. De 2000 — 3000 Norge skal motta årlig de tre kommende årene er blant disse. Dette er ekstra sårbare mennesker som ikke kan få beskyttelse der de er, blant dem enslige mødre med barn, politisk forfulgte torturofre og statsløse palestinere.

Balkan-krigen

Europa er det kontinentet som nå har færrest flyktninger. Vi har håndtert mye større flyktningstrømmer tidligere, blant annet under Balkan-krigene på 90-tallet. Nå er vi rikere og bedre rustet enn noen gang før. Vi kan få det til igjen.

Fordeler vi noen få tusen flyktninger og asylsøkere på landets 428 kommuner er det snakk om relativt få per kommune. Vi vet også at det er fullt mulig å snu utfordringene til berikelse både sosialt, kulturelt og økonomisk. Et av flere eksempler er Haugesund kommune, som har gått med tre millioner kroner i overskudd på godt drevet bosettings- og integreringsarbeid de siste årene. I politiske debatter kan retorikken være hard og frontene tilsynelatende steile. Men det vi ser gang på gang, er at når folk selv møter og blir kjent med enkeltmenneskene blant flyktningene, så blir medfølelse det førende for våre holdninger i spørsmål om flyktninger og integrering. Derfor oppstår det ofte lokale folkeaksjoner og et sterkt, tverrpolitisk engasjement for flyktninger og asylsøkere som sendes ut av landet i strid med folkemeningen. Dette lokale engasjementet er akkurat det Syria-flyktningene trenger nå. Hver og en av dem trenger at du, når du skal bruke din stemmerett i verdens rikeste land, lar nestekjærlighet og viljen til å hjelpe styre ditt valg. La din stemmeseddel bidra til nytt håp istedenfor stengte dører for de som har mistet alt. Stem inn lokalpolitikere som sier ja til å ta i mot flyktninger som trenger vår hjelp til å starte et nytt liv fritt for krig og forfølgelse.

Godt valg!