Valglokalene i Storbritannia stengte klokka 23 etter en dag der millioner av briter har stemt i den historiske folkeavstemningen.
Det har vært knyttet stor spenning til resultatet av folkeavstemningen. Meningsmålingene har den siste tiden tydet på et tett løp, men med et lite forsprang til dem som ønsker å bli i Unionen. Oppgang i aksjemarkedene og en sterk pundkurs tydet på at også investorer og aksjemeglere trodde britene ville bestemme seg for å bli. En brexit er ventet å skape stor uro i markedene.
Splittede toryer
Folkeavstemningen blir holdt etter at statsminister David Cameron forhandlet fram en ny avtale med EU for å bedre britenes vilkår. Cameron mener Storbritannia har en bedre framtid innenfor EU, men har blitt utfordret innad i sitt eget parti. Hans rival og mulige etterfølger til partiledervervet, Boris Johnson, har frontet ut-kampanjen sammen med lederen for uavhengighetspartiet UKIP, Nigel Farage.
De mener Storbritannia bør hente makten hjem fra Brussel og få kontroll med innvandringen, som mange briter syns er for stor.
Bli-kampanjen har argumentert med at en utmelding vil skade den britiske økonomien og koste arbeidsplasser.
Attentat
Halvannen uke før folkeavstemningen viste meningsmålinger at EU-motstanderne hadde et overtak. Men deretter snudde det igjen, omtrent samtidig med at hele valgkampen ble satt til side som følge av attentatet mot Jo Cox.
Labour-politikeren og EU-tilhengeren ble både skutt og angrepet med kniv etter at hun hadde deltatt på et politisk møte, og mye tyder på at drapsmannen hadde politiske motiver. Attentatet har ført til en debatt om brexit-debatten har ført til økt hat og splittelse.
Da Farage få dager før avstemningen lanserte en ny plakat med bilder av flyktninger på vei gjennom Europa med teksten «breaking point» – bristepunkt, skapte det sterke reaksjoner, også blant enkelte i EU-motstandere.