Det er bestemt at de ikke behøver middag laget av ferske produkter med friske grønnsaker til. Menyen for 7 dager lages av kommunens Kjøkkenservice, som drives med overskudd. Maten vakuumpakkes og settes på kjølelager. Aldri med salat til.

Kristiansand rapporterer at de bruker mer penger på institusjonsmat enn andre. Denne påstanden er dokumentert av Forbrukerrådet. Av de 200 som deltok er Kristiansand på topp med 167 kroner pr. dag pr. beboer. Orkdals sykehjem lager god mat på eget kjøkkenet hver dag for kr. 42, en firedel av kostnadene i Kristiansand.

Bekymret både for kvalitet, næringsinnhold og smak

16. nov. skrev Elianne Brulid, leder av Miljøpartiet de Grønne, et innlegg i Fædrelandsvennenom byens sykehjemsmat. Hun er bekymret både for kvalitet, næringsinnhold og smak, men kommunen ved lederen av Kjøkkenservice, Ståle Sigersvold, slår fast at det er ”fullverdig mat med god smak og næringsinnhold”. Brulids synspunkter er fordommer eller manglende kunnskap, skriver Sigersvold.

Egil Remi-Jensen

Arnt R. Steffensen, leder av Kost— og ernæringsforbundet, skriver i en kommentar om sykehjemsmat: ”Vi har nettopp hatt et prosjekt om mat på sykehjem i samarbeid med Forbrukerrådet. Der fremmer vi en rekke krav til politikerne, som går på at man må ha en gjennomtenkt mat- og måltidspolitikk, for å sikre livskvaliteten, og sørge for at helsetilstanden ikke forverres. Å forebygge ved hjelp av næringsriktig mat lønner seg både økonomisk og moralsk”.

Steffensen er en av fem sentrale eksperter på kosthold som tar samme emne opp i en artikkel i Aftenposten 19. nov. med utgangspunkt i tilstrømmingen av flyktninger. Avisartikkelen fra Kjøkkenservice har ikke et ord om at det nye bystyret kanskje kan ha nye tanker om god sykehjemsmat. Kjøkkenservice produserer fremdeles etter kok-kjøl-metoden med pasteurisering for å øke holdbarheten. Det kan ha betydning for farge, smak og næringsinnhold, skriver Sigersvold, men påstår at det er fullverdig mat. Om kok-kjøl skriver Steffensen: «Det forutsetter at oppvarmingen skjer på korrekt måte.

Kjøkkenservice produserer fremdeles etter kok-kjøl-metoden med pasteurisering for å øke holdbarheten.

Dersom den som skal varme opp maten på sykehjemmet ikke har kompetanse på det eller ikke har tid til å gjøre det ordentlig, da blir resultatet deretter. Maten kan ende opp som lite appetittvekkende, beboerne får ikke lyst til å spise den, og dermed er man enda et skritt nærmere underernæring».

Lot være å delta

Sigersvold skriver: ”Eldre fremhever at de er fornøyd med mattilbudet, senest i forbindelse med en nasjonal undersøkelse av mattilbudet presentert av Forbrukerrådet i september. Her ble Kristiansand trukket frem som en foregangskommune”. ”Det er ikke riktig. Vår undersøkelse gikk ut på å finne ut hva de enkelte kommunene brukte av penger til mat på sykehjem. Kristiansand viste seg å bruke suverent mest, men undersøkelsen sier ikke at kommuner som bruker mest penger lager bedre mat enn de som bruker mindre”, sier rådgiver Tonje Soler Johansen i Forbrukerrådet.

Bedriftens leder skryter av eierne, politikerne, for engasjement for de eldres kosthold

Kjøkkenservice omsetter for 17 mill. kr. i året. Kommunen er største kunde og eier. Bedriftens leder skryter av eierne, politikerne, for engasjement for de eldres kosthold, men Kristiansand lot være å delta i Matdepartementets store konkurranse om sykehjemsmat. Gull, sølv og bronse gikk til tre sykehjem som lager maten selv. Sykehjem fra hele landet deltok; 13 fra Agder, med Høvåg og Audnedal på topp. Sykehjemmene måtte dokumentere sin middagstallerken i minst 5 av ukens syv dager. Det ble gjort med fotos av maten, av spisebord og spiserom. Vinnerne hadde laget tradisjonelle norske retter tilpasset beboernes vaner, skriver juryen.

Jeg er i den alder at jeg ser slektninger og venner få behov for sykehjem. Mitt inntrykk er at betjeningen på sykehjemmene er opptatt av omsorg og tilstedeværelse. Men i Kristiansand må de varme opp tilsendte porsjoner som anrettes på tallerkenen. Kjøkkenet er ribbet for det meste, blant annet kokken.

Gruer seg hver dag til middagen

I to-tre år har jeg besøkt en beboer som har bodd på to sykehjem i Kristiansand. Vedkommende ble skadet i en alvorlig sykehustabbe og trengte spesiell diett. Kravene fra legene er ikke fulgt opp. Det er ikke mulig med et storkjøkken som produserer samme meny til alle. Beboeren har laget middag til seg selv og sin kone i flere år og kan mye om mat. Nå gruer han seg hver dag til middagen. Poteter og gulrøtter er forberedt på fabrikken, ikke kokt ferdig. De smaker ikke godt. Det gjør heller ikke fiskebollene etter kok-kjøl-metoden, uten hvit saus. Kokt eller stekt tradisjonell fersk sørlandsfisk finnes ikke på den kommunale menyen. Jeg har smakt på maten og gremmes. Beboeren kommer ingen vei med sine ønsker, for eks. en frisk salat. For å motvirke underernæring må han ha intravenøst tilskudd tre ganger i uken.

Sykehjemsbeboere i årene som kommer vil neppe finne seg i kok-kjøl-mat fra fabrikk.

Den økte forståelse og kunnskap om mat og matkultur er i sterk vekst. Det samme gjelder grønt og frukt. Mat er kultur, og mat er med på å utdype og dyrke fellesskap og vennskap. Sykehjemsbeboere i årene som kommer vil neppe finne seg i kok-kjøl-mat fra fabrikk. I Danmark er storkjøkkenmat på vei ut av sykehjemmene. I København ruster man opp nedlagte sykehjemskjøkken. Kampen for sunn, velsmakende og gjenkjennelig mat til alle vinner frem.

Kristiansand kommune må unngå protester som går på at flyktningene får maten tilberedt der hvor de bor, mens institusjonsbeboere må nøye seg med en ukentlig kok-kjøl-meny. Kristiansand vil fremstå som en by som tar sin del av ansvaret for flyktningene. Det er utmerket.