Men skal vi tro beboerne, kommer ambisjoner og energi godt med, for det er ikke bare-bare å bygge opp et nærmiljø helt fra bunnen av.

— I hovedsak bor det nesten bare barnefamilier her. Det er litt typisk at alle som flytter hit er cirka 30 år, gravide eller med barnevogn, sier Lauvåsen-beboer Andreas Grimsby med et smil.

Samles: Beboerne på Lauvåsen arrangerer jevnlig både guttekvelder og "Damenes aften" for naboene i området. Å samles sosialt er noe de prioriterer for å opprettholde et godt bomiljø. F.v.: Andreas Grimsby, Dragoslav Jerkovic, Irene Buxrud Lyche og Nina Farmen. Foto: Kjartan Bjelland

Han har slått seg ned i stua til Nina Farmen sammen med naboene Irene Buxrud Lyche og Dragoslav Jerkovic. De gigantiske vinduene i den nye funkisboligen gjør rommet lyst og åpent, og er karakteristiske for alle husene på nyetablerte Lauvåsen.

Ikke bare "perfekt og vellykket"

Men selv om husene kan se like ut fra utsiden, er de ikke identiske inni.

— Husene ligner ikke på hverandre i det hele tatt innvendig, selv om mange kanskje tenker det. Hver huseier har kjøpt tomta og «skallet» til huset, men hvordan de har innredet det har vært opp til hver enkelt å bestemme, forteller Nina Farmen.

Irene Buxrud Lyche, beboer

Hun er leder i Lauvåsen Vel, og forteller om et nyetablert boligområde som venter i spenning på å få flere folk. Byggingen på Lauvåsen har gått tregt i det siste, og utbyggerne setter ikke opp hus med mindre tomtene er kjøpt. Alt ligger til rette for flere beboere, men naboene som allerede har etablert seg, er klar over at det kan ta tid.

— Det er jo ingen som har noe forhold til området fra før, og det er en stor oppgave å bygge opp et nærmiljø og et godt nabofelleskap helt fra grunnen av, sier Nina.

  • Her, som alle andre steder, er vi i utgangspunktet helt vanlige folk.

Ungt og sprekt: Fra venstre Dragoslav Jerkovic, Irene Buxrud Lyche, Andreas Grimsby og Nina Farmen har alle etablert seg på Lauvåsen med mål om å bli boende i mange år. Foto: Kjartan Bjelland

Husene er heller ikke av de billigste, og naboene innrømmer at bomiljøet tidvis preges av ganske velutdannede, ambisiøse unge mennesker. Men de vil ikke ha stempel som «perfekte og vellykkede».

— Her, som alle andre steder, er vi i utgangspunktet helt vanlige folk. Bak våre dører krangler jeg med mannen min som alle andre. Vi ønsker ikke å fremstå som at vi bor i en «perfekt Facebook-verden» her oppe. For det er ikke sånn. Her er det rom for alle, sier Irene Buxrud Lyche.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet

Det er bare fire år siden folk begynte å flytte inn i det så langt siste ferdigstilte byggetrinnet på Lauvåsen. Likevel ser naboene rundt bordet på seg selv som «andre-generasjons-innflyttere». De første tomtene i det første byggetrinnet ble lagt ut for salg i 2011. Det sier litt om hvor nytt hele området fortsatt er.

Andreas Grimsby, beboer

Når valget falt på Lauvåsen, enes naboene om at det var fordi alle ønsket et sted de kunne bo i lang tid, til barna er blitt store. I tillegg var beliggenheten svært viktig.

— Her finnes ingen køkjøring når vi skal til og fra jobb. Vi kjører motorveien helt til døra, og i tillegg ligger vi nær både Dyreparken og Sørlandssenteret. Det er et pluss når man har barn. For oss er dette et sted vi ikke ønsker å flytte fra før vi trenger noe mindre, mener Andreas.

  • Her finnes ingen køkjøring når vi skal til og fra jobb. Vi kjører motorveien helt til døra.

Karakteristiske hus: Husene kan se like ut på utsiden, men Irene Buxrud Lyche (t.v.), Dragoslav Jerkovic og Nina Farmen forteller at de ser helt ulike ut inni. Foto: Kjartan Bjelland

Eget idrettslag

Det at Lauvåsen er blitt et samlingssted for unge, nyetablerte barnefamilier, mener gjengen er positivt i forhold til samhold og felles interesser. Dragoslav Jerkovic har allerede klart å etablere en egen idrettsforening på Lauvåsen. Det arrangeres også jevnlig guttekvelder for mannfolka, «Damenes aften» for damene og friluftsturer i nærområdet.

— Alle er jo nye her og ønsker å bygge relasjoner. Jeg tenkte raskt at en idrettsforening ville være tingen. I dag har vi en volleyballgruppe med rundt 15 barn og en ballgruppe med 10-15 medlemmer, forteller Dragoslav.

— En ting er å samle alle i området til julegrantenning og 17. mai-arrangementer. Det kan skje av og til. Men det skjer også mye sosialt i hver gate. Vi har jo babycall-avstand til alle naboene her, så det er lettvint sånn sett, spøker Andreas.

Alle er enige om at det føles trygt og godt å slippe barna ut i nærområdet, og at nabolaget har godt miljø.

— Velforeningen har en Facebook-side som blir mye brukt til å planlegge sammenkomster. Det krever litt arbeid å etablere noe helt nytt. Men jeg mener det er mye giv og initiativ blant beboerne her, og i forhold til nærmiljøet er det store ting på gang i løpet av dette året også, sier Irene.