Nedgangen gjelder for samtlige elevgrupper. Elevene som har redusert fraværet sitt mest, er elevene som hadde høyest fravær fra før.

– Dette er en suksess. Det gir bedre resultater for veldig mange elever, slår statsminister Erna Solberg (H) fast overfor NTB.

Hun har støtte fra Fafo-forskerne som har evaluert virkningen av fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016. Evalueringsrapporten ble lagt fram mandag, og den konkluderer med at ordningen er en «stor suksess» når det gjelder å øke elevenes tilstedeværelse på skolen og også en «suksess» når man ser på karakternivået.

Usikkerhet rundt frafall

Men når det kommer til å redusere frafallet fra videregående, er forskerne mer lunkne. De mener at det er for tidlig å si om det har en konsekvens for frafallet i skolen.

– Foreløpige analyser tyder ikke på endringer i sannsynligheten for verken å fortsette til neste klassetrinn eller fullføre og bestå videregående opplæring, konkluderer forskerne.

Statsministeren vedgår at det gjenstår en jobb for å få ned frafallet.

– Det er fortsatt noen elever som ikke kommer nok på skolen til å få karakterer. Det betyr at vi må bli flinkere på den andre delen av fraværsgrensen, nemlig styrkingen av oppfølgingstjenestene, sier hun.

– Lang vei å gå

Fraværsgrensen innebærer at elever i videregående skole som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

Forskerne påpeker at fraværsgrensen har vært til besvær for enkelte sårbare elever. Elevene som tidligere har fått «ikke vurdert» i ett fag, får det nå i flere fag.

Og blant innvandrerelever har det vært en økning i andelen elever som ikke får godkjent i ett eller flere fag, mens det har vært en reduksjon blant majoritetsbefolkningen.

– Det er ikke tvil om at vi har en lang vei å gå når det fortsatt er 25 prosent av elevene som ikke fullfører og består videregående opplæring. Vi må se på måten vi har innrettet fraværsgrensen og støttetiltakene på, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) til NTB.

– Rom for skjønn

Melby kom selv nærmere ti minutter for sent til framleggelsen av evalueringsrapporten og erkjenner at det kanskje ikke ville passere som gyldig fravær.

– Men det er faktisk viktig at med fraværsgrensa så kan man ha opptil 10 prosent fravær. Og det er også et rom for skjønn. Så noen ganger må man rett og slett benytte seg av den fleksibiliteten som er der, sier hun.

Melby er opptatt av at reglene ikke må være for rigide sånn at de ikke rammer dem som de egentlig ønsker å løfte opp, nemlig dem som har størst fare for å ikke fullføre skolegangen.

Lege-økning

Innføringen av grensen medførte en betydelig økning i etterspørselen etter fastlegetjenester fra elevene. Evalueringen konkluderer imidlertid med at det ikke er grunnlag for å si at økningen i elevenes fastlegebesøk har gått utover andre pasienter.

– Til sammen indikerer våre analyser at fastlegene får hyppigere besøk av elever i videregående opplæring uten at det resulterer i færre besøk av andre pasienter. Dette kan tyde på at fastlegene får totalt flere pasienter til konsultasjon etter innføring av fraværsgrensen, konkluderer forskerne i rapporten.

I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær, likevel skal kunne få karakter.

Funnene som ble presentert mandag, ble samlet inn før koronapandemien.

For tiden slipper elevene å dra til fastlegen for å dokumentere fraværet sitt som følge av pandemien. Fraværsgrensen skal i utgangspunktet gjelde som normalt igjen fra 1. august, men Kunnskapsdepartementet vil fortløpende vurdere om det må gjøres midlertidige justeringer.