«Kunnskap trumfer alt», sa Jens Stoltenberg i en nyttårstale. Hvis vi forutsetter at politikerne har som mål at begge kjønn skal være likt representert også i akademia, er det på tide å stille spørsmål ved hva som er årsakene til at guttene lykkes i mindre grad enn jentene. Og enda viktigere — hva blir de langsiktige konsekvensene av at kunnskapens kjønn er i ferd med å bli en kvinne?

Færre får inngangsbillett

Gutter presterer markant dårligere enn jentene i videregående skole, de har høyere fravær, svakere resultater og viser en lavere motivasjon enn jentene. 35 prosent av guttene fullfører ikke videregående skole. Med dette som bakteppe er det ikke så rart at gutter bare er representert med 40 prosent i høyere utdanning, der inngangsbilletten er fullført videregående skole.

Det er i ungdomstrinnet at motivasjon for læring er desidert lavest. Mange elever, særlig guttene, opplever at skolehverdagen er kjedelig og monoton. Grunnskolekarakterene er imidlertid den viktigste kilden til individuelle variasjoner i fullføring av videregående opplæring.

Mye tyder på at jenter og gutter kommer ulikt ut allerede fra starten. Nesten alle barn i Norge går nå i barnehage, men også her er det kjønnsforskjeller. Jentene trives og tilpasser seg bedre i barnehagen enn guttene, og jentene har også størst effekt av å gå i barnehagen.

Gutter blir lite inkludert

Ressurssenteret for menn hevder at den største utfordringen knyttet til unge menn eller gutter er marginaliseringen i utdanningssystemet. Mange møter en lite inkluderende barnehage- og skolehverdag. I et samfunn som i økende grad vektlegger formell kompetanse, er dette problematisk. Erfaringer fra Nav har vist at når ungdom mister all kontakt med skolen, reduseres sjansene for at de vender tilbake og dermed muligheten for å lykkes i arbeidslivet.

Jenter lykkes godt i høyere utdanning. De synes det er attraktivt å studere. Jentene er mer effektive studenter enn guttene. De produserer flest studiepoeng og gjennomfører raskere enn guttene. Det er dessuten dobbelt så mange jenter som gutter som tar deler av studiet i utlandet.

Jenter og gutters studievalg er fortsatt nokså tradisjonelt, og endringene skjer langsomt. Men det er verdt å merke seg dette: Ved årets opptak økte kvinneandelen for ingeniør— og teknologistudenter med hele 22 prosent. Også på studier innen økonomi, administrasjon og ledelse er kvinnene sterkt representert. Flere utdanninger har skiftet kjønn de siste årene med medisin- og juristutdanningene som talende eksempler.Den sammen trenden er ikke like tydelig i velferdsyrkene. Der er kvinnedominansen markant, og mennene er i fåtall. Mens kvinner erobrer nye områder, står mennene på stedet hvil.

Kjønnsmessig ubalanse

Andelen som har en inntektsgivende jobb, var 71,5 prosent blant menn og 66,6 prosent blant kvinner i 2011, ifølge Statistisk sentralbyrå. Forskjellen mellom menn og kvinner er omtrent 5 prosentpoeng.

Men her skjer endringene fort. På 1970-tallet var forskjellen rundt 30 prosentpoeng og på 80-tallet 20 prosentpoeng. Dette skyldes i all hovedsak sterk vekst i kvinners yrkesdeltagelse, mens menn samtidig har vist en svakt fallende andel i arbeid.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at den norske arbeidsstyrken trenger mange flere lærere, sykepleiere og fagfolk innen bygg- og anlegg, samt folk med utdanning i økonomi og administrasjon i årene fremover. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som er landets største høyskole med 17 000 studenter, utdanner vi unge mennesker til profesjonsyrker som samfunnet har behov for. Her er andelen jenter 70 prosent! Gitt at SSBs beregninger slår til og utdanningstrenden fortsetter, betyr det at svært mange kvinner vil stå for store deler av verdiskapningen innen sentrale områder i årene som kommer.

Cash is king

SSB-forsker Lars Johannessen Kirkebøen har studert i hvilken grad forventet inntekt påvirker valg av utdanning. Ikke uventet er menn mer opptatt av inntekt enn kvinner når de velger utdanning. Gjennomsnittlig månedslønn for fulltidsarbeidende menn var i 2012 5700 kroner høyere for menn enn for kvinner. Kanskje svaret på menns studiepreferanser er såre enkelt? Utsikten til fremtidige inntekter styrer guttenes studievalg.

Hvis utdanning ikke lønner seg, vil det også for fremtiden være utfordrende å tiltrekke seg menn. Hvis det i tillegg også er slik at befolkningen generelt er lite opptatt av høyere utdanning, har vi et stort problem.Ifølge professor Arild Tjeldvoll sier OECD-tallene at mens 48 prosent av nordmenn har utdannelse som en viktig verdi, så er snittet for Europa 82 prosent.

Menn koster

Utdanning, og særlig guttenes veivalg, må opp på den politiske agendaen. Samfunnet har behov for yrkesgrupper som kan håndtere fremtidige velferdsoppgaver. Kjønnsbalanse i er i seg selv en kvalitetsindikator, den handler også om behovet for bredde i kompetanse og perspektiver. Men det koster, i alle fall dersom man vil ha kompetente yrkesutøvere og flere menn. For det er vel ingen som mener at det er kvinners ansvar å sørge for all verdiskapning i velferdsstaten?

Men hvor blir det av BRUNST? Kanskje tiden er inne for et nytt prosjekt for å rette opp ubalansen gjennom hele utdanningssystemet? Fra barnehagen og opp til høyere utdanning. Kjønnsbalanse er definitivt viktig, særlig for gutter.Det gjøres mye, men ikke nok. Utdanningsinstitusjonene er opptatt av problemstillingen. Gutter brukes aktivt i rekruttering og markedsføring av studier der jenter utgjør majoriteten - og motsatt. Kunnskapsdepartementet har satt i gang prosjekter som NY GIV, GLØD og GNIST for å redusere frafall i videregående skole og rekruttere studenter til læreryrkene. Men hvor blir det av BRUNST? Kanskje tiden er inne for et nytt prosjekt for å rette opp ubalansen gjennom hele utdanningssystemet? Fra barnehagen og opp til høyere utdanning. Kjønnsbalanse er definitivt viktig, særlig for gutter.