KRISTIANSAND: — Bedriften som vinner en sånn pris, skal helst ikke gå konkurs året etter! sier Jorunn Gislefoss, og understreker med det alvoret i juryens arbeid og nødvendigheten av å være grundig.

Se hvilke sju finalister juryen valgte her!

Med 130 kandidater å vurdere, skal ikke omfanget av oppdraget som jurymedlem i Årets Sørlandsbedrift undervurderes, og samtlige hadde mer enn nok med både å velge og å velge bort kandidater underveis. At de likevel oppnådde enighet i løpet av to og en halv time, og attpåtil skiltes i fred og fordragelighet, forteller at prosessen forløp på både profesjonelt og demokratisk vis.

Det betyr ikke at jobben var enkel.

Nådde nesten opp

— Jeg synes det er viktig å formidle at det var mange flere enn disse sju med i vurderingen. Flere av dem var svært nær en plass i sluttspillet. Det må dere få med, for det er en av de virkelig bra tingene med en sånn konkurranse. Vi får synliggjort næringslivet på Sørlandet, sier Kjell O. Johannessen med adresse til Fædrelandsvennens journalister.

Da juryen hadde vært igjennom sin første utsilingsprosess, satt den igjen med 30 kandidater de mente hadde potensial til å kunne nå til topps i konkurransen. Da begynte den tøffe delen av jobben. En etter en ble kandidatene vurdert på kriterier som økonomi, samfunnsansvar, produkter, ringvirkninger og innovasjon, og de fleste ble gjenstand for langvarige diskusjoner og utsatt for enda lengre argumentasjonsrekker på begge sider av bordet.

— Han er en fighter, og gir aldri opp, sier ColleenDelane-Skibsrud, og innleder en debatt rundt Frigstad Offshores kandidatur.

— Ja, Frigstad står høyt i kurs hos meg, supplererJohannessen, før resten av forsamlingen kaster seg inn i samtalen med nyemomenter.

Vanskelig å skille

Frigstad Offshore var en av de heldige som kom seg gjennomjuryens nåløye, men mange måtte se seg slått på målstreken, tross til delsflammende forsvarstaler fra jurymedlemmene: "Jens Eide har jeg veldig sansfor", "Det er fantastisk hva Plussmegleren har fått til","Netthandelen tar aktivt del i lokalmiljøet".

Men ikke alt var perfekt: "De kunne gjort det bedre", "De måtte ha kommet med noen nye produkter for å nå opp", "Ser vi for oss at de vinner? Nei!".

Men de få antydningene til negative ytringer som ble noen av kandidatene til del, skyldtes utelukkende juryens behov for å skille de aller beste fra de som bare nesten nådde opp.

— Dette var vanskelig, vi har jo fortsatt ikke tatt ut noen fra lista, sier Gislefoss halvannen time ut i seansen.

— Hva om vi setter opp ti kandidater hver på ei liste, og tar det derfra? spør Johannessen, og får gehør.

Uenig med seg selv

To runder måtte til før de sju finalistene var klare, og det etter atskillig hodebry og indre omkamper hos flere i juryen.

— Jeg er uenig med meg selv, opplyste Bjørnstad Schjøtt i et øyeblikks frustrasjon.

Geir Bergskaug fikk æren av å avsi sine stemmer til slutt, og utnyttet situasjonen til fulle:

— Nå er dere spente, ja! sa han, og hadde kanskje forventet trommevirvel.

Det hadde vært helt på sin plass, juryens engasjement tatt i betraktning.