Da Magnus Carlsen slo Viswanathan Anand og ble verdensmester i India i fjor, snakket flere sjakkeksperter om at Norge nå kunne bli sittende med verdensmesteren i lang, lang tid fremover.

Nå kan det imidlertid ende med at Carlsen aldri stiller opp til ny VM-kamp, og dermed mister VM-tittelen uten at et eneste sjakktrekk er tatt.

Den norske sjakkongen har fått utsatt fristen til tirsdag med å skrive under avtale med Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE).

Carlsen vil gjerne utsette kampen til etter nyttår, og er heller ikke særlig fornøyd med at Sotsji er stedet FIDE har valgt.

Den pågående konfliten mellom Russland og Ukraina skaper et lite hyggelig bakteppe for kampen, og ingen vet hvordan situasjonen vil være i Russland i november.

Sjakksporten har imidlertid en lang historie med å bli trukket inn i internasjonal storpolitikk.

En ukrainsk russer

Om ikke Carlsen blir enig med arrangøren blir det russiske Sergej Karjakin som overtar nordmannens plass. Han ble nummer to i kandidatturneringen bak Vishy Anand tidligere i år, men det er flere sider ved Karjakin som gjør situasjonen enda mer pikant om det er han overtar Carlsens plass.

25. juli 2009 fikk den da ukrainske Karjakin russisk pass, og det ble snart klart at han skulle begynne å spille for Russland. Han er født i Simferopol på Krim-halvøya, som ble annektert av Russland til store ukrainske protester tidligere i år.Han har også gått offentlig ut med sin støtte til Vladimir Putin, den russiske presidenten som får stadig færre venner i den vestlige verden.

— Det er klart at det ikke ser bra ut i resten av verden om Karjakin kommer inn bakveien og tar VM-tittelen i Sotsji. For all del, Karjakin er en meget stert sjakkspiller, og jeg blir absolutt ikke overrasket om han spiller en VM-kamp, men jeg blir lei meg om det blir i år. VM-tittelens verdi kommer til å synke betraktelig uten Carlsen i kampen, sier sjakkpresident Jøran Aulin-Jansson til Aftenposten.

Sjakkekspert Hans Olav Lahlum sier det vil være meget kontroversielt om kampen går uten Carlsen.

— Mange i Russland vil like det, mens det i Ukraina vil være delte meninger. Mange steder ellers i verden vil det bli et stort antiklimaks. Også profilerte personer i Russland sier at det også vil være et antiklimaks om dette blir enden på visa, sier Lahlum.

Tette bånd mot Putin

I forbindelse med sjakk-OL i Tromsø ble det også valgt president for Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) for de neste fire årene. Den gamle verdensmesteren Garry Kasparov utfordret den sittende presidenten Kirsan Iljumzjinov, men tapte overraskende klart i avstemningen.

Det er gjennom Iljumzjinovs presidentembete at Russlands mektige leder Vladimir Putin knyttes opp til konflikten.

— Putin har stor innflytelse gjennom at Iljumzjinov ble gjenvalgt. Han var hans viktigste støttespiller. På FIDEs hjemmeside er det bare lagt ut ett gratulasjonsbrev, og det var fra Putin. Russland er en veldig sterk sjakknasjon, og et veldig sterkt forbund, de har hatt stor makt og vært en viktig maktfaktor. Nå er det en ytterligere styrking av båndene der, sier Lahlum.

Kan eskalere mellom Russland og Europa

Sjakkpresidenten liker ikke tanken på at sporten kan bli brukt i det storpolitiske spillet.

— Det er mange som tror at Putin har ganske stor innflytelse, og hvis det er tilfelle er ikke det spesielt heldig. Man risikerer at verdens sjakkinstitusjon blir et politisk instrument.

- Spiller dette inn for Carlsen når han nå vurderer om han skal takke ja til kamp?

— Det kan nok være en faktor. Da tenker jeg spesielt på dette med at hvis ting eskalerer i forholdet mellom Russland og Europa, da synes ikke Carlsen det er spesielt stas at Putin er der og skinner i glansen hans.

For om VM-kampen legges til Sotsji og Russland, er det ikke utenkelig at Putin stiller opp og tar det symbolske åpningstrekket i VM-kampen.

- Putin brukte OL

Lahlum tror Carlsen nå har vist med klar nok tydelighet at han er misfornøyd med både tidspunkt og sted for en eventuell VM-kamp i Sotsji, at han mer eller mindre spiller der under protest, og at det derfor neppe går særlig ut over nordmannens image om bilder av han og Putin går verden rundt.

Han tror Putin ser stor nytte i å få arrangementet til Sotsji, badebyen med Svartehavet som han brukte flere hundretalls milliarder på å sette i stand til årets vinter-OL.

— Han brukte OL til å styrke sin posisjon, spesielt i opinionen i Russland. Sjakk er også viktig for ham, og det går inn i samme tendens.

— Nå er Russland i en krigslignende situasjon med Ukraina. Det er veldig kontroversielt med en VM-kamp i Sotsji, og jeg synes det er veldig flott at vi har en norsk verdensmester som sier ifra og er bevisst på sportens anseelse og stiller noen krav. Jeg synes det er helt riktig at han sier ifra, men mener han bør spille, sier Lahlum.

Vil ikke gi Putin russisk mester

Han valgte selv å droppe turen til Sotsji under OL for å jobbe. Han kommer heller ikke til å reise til den russiske byen for å kommentere en eventuell VM-kamp i sjakk, men har altså rådet Carlsen til å stille opp.

— Det er av samme grunn som jeg mener det var helt riktig at Marit Bjørgen og resten av den norske troppen deltok i OL. Effekten ved en boikott ville blitt at Russland fikk flere gullmedaljer. Det er noe av det samme du risikerer nå. Effekten kan bli en russisk verdensmester. Kanskje er det det Putin og Iljumzjinov ønsker, sier Lahlum.

Han forteller at det på ingen måte er første gangen Iljumzjinov blander sammen sjakk og internasjonal storpolitikk.

Da det sto på som verst mellom den irakiske diktatoren Saddam Hussain og store deler av verden, ønsket FIDE-presidenten å legge en VM-kamp til Bagdad.

Tanken var da at det var Saddam som skulle ta det første trekket i kampen. De internasjonale protestene var naturlig nok store, og det hele endte med at Irak-planen ble skrinlagt.

Sjakk og storpolitikk

Det er på ingen måte første gangen at storpolitikken har blandet seg inn i sjakksporten. Det mest kjente eksempelet er VM-kampen mellom Bobby Fisher og Boris Spasskij på Reykjarvik i 1972. Da var den kalde krigen på et av sine kaldere stadier, og kampen mellom amerikaneren og russeren fikk enorm oppmerksomhet. Det var lenge uklart om kampen i det hele tatt skulle bli spilt, men det endte til slutt med at Fisher stakk av med tittelen.

Tapet ble sett på som et stort prestisjenederlag for det sovjetiske imperiet.

I 1939 ble sjakk-OL arrangert i Sør-Amerika, og da det ble klart at krigen brøt ut i Europa, valgte mange europeere å bli igjen.

Under sjakkolympiaden i 1989 hoppet en av de sovjetiske kvinnespillerne av og giftet seg med den amerikanske laglederen.

— Da muren falt ble sjakken sterkere preget enn andre idretter, for alle de nye landene som oppsto var sterke sjakknasjoner, sier Lahlum.

Annerledes med Kasparov

Garry Kasparov spilte en hovedrolle da sjakken ble splittet. Foto: Carl Martin Nordby

Kasparov er en vestlig orientert og sterkt Putin-kritisk russer, og maktkampen mellom han og Iljumzjinov var med og polariserte sjakksporten igjen. På 90-tallet organiserte Kasparov, som da var verdens klart beste spiller, sine egne VM-kamper i opposisjon til FIDE.Om han hadde blitt valgt til president ville historien vært en helt annen. Da hadde det vært helt uaktuelt med en VM-kamp i Sotsji.

— Det ville ikke bare vært et personvalg, det ville også blitt store utskiftninger i FIDEs administrasjon og i de forskjellige komiteene. Begge parter ville hatt vanskelig for å akseptere en kamp i Sotsji. Kasparov ønsker helst ikke å besøke Russland, han er redd for sin sikkerhet, sier Aulin-Jansson.

Mye legges østover

Sjakkpresidenten liker ikke at Carlsen nå ser ut til å ha blitt en brikke i spillet mellom øst og vest innenfor sjakken.

— Det har blitt en ytterligere polarisering etter valget. Ser du på alle de store FIDE-arrangementene fremover er jo alt til høyre for Sverige på kartet. Jeg håper at det skjer en endring og at Iljumzjinov forstår at han må ha seg hele verden, at det er det beste for sjakken.

- Blir arrangementene lagt østover for å fremme noens interesse?

— Det er jo der de har alle vennene sine, og de mektigste vennene. Det er jo enkelt å legge det der.

- På hvilken måte da?

- Da er finansieringen enklere. Og det er det som bekymrer meg mest. På den måten blir man ikke tvunget til å profesjonalisere sporten og gi merverdi for sponsorene.

— Fordi man bare kan henvende seg til rike folk?

- Ja, enten det jeg kaller rike onkler eller statsledere.