Etter å ha tapt bortimot 100 millioner kroner de siste 10–12 årene, får Vålerenga nå en helt ny start. Men fortsatt er det mye som gjenstår før klubben kan stå på egne bein.

– Det er helt avgjørende for oss. Vi skal stein for stein bygge en stabil toppklubb i hovedstaden, en toppklubb hele Oslo kan være stolte av og være glade i. Denne storsatsingen vil gjøre dette mulig. Selv om det gjenstår masse hardt arbeid fra mange parter for å komme dit, er dette et startskudd med smell i, og som vi merker gir god klang i hele byen, sier daglig leder i Vålerenga Fotball AS, Morten Nydal, til Aftenposten.

– Hele Oslo skal bli stolte

Presentasjonen av Ronny Deila som klubbens nye hovedtrener fra 1. januar 2017, og ansettelsen av Erik Espeseth som ny daglig leder, markerer startskuddet på hovedaksjonær Trøims forsøk på å blåse nytt liv i Oslos stolthet.

Det har ikke vært så mye å være stolt av de siste årene.

– Jeg har ikke noe ønske om fokus på min person i denne sammenhengen. Jeg har bare et stort ønske om at Vålerenga igjen skal bli et topplag bygd på et solid, langsiktig fundament skapt gjennom hardt arbeid av en dyktig ledelse, ansatte og spillere, og ikke minst backet av gode samarbeidspartnere. Målsetningen må være at hele Oslo skal bli stolte og føle at de alle «eier» litt av Vålerenga, skriver Tor Olav Trøim i en e-post til Aftenposten.

Brutal utvikling

Finansmannen med base i London har i en årrekke bidratt med nærmere 100 millioner kroner i Vålerenga, viser tall fra Dagens Næringsliv, gjennom å dekke opp underskudd og hente spillere. Nå får ikke VIF bare en ny start, nå bygges det opp en klubb som på sikt skal gi den bærekraftige klubbdriften Trøim har etterlyst. Fremfor å pøse inn millioner til spillerkjøp med usikker avkastning, skal pengene brukes på å lage et solid fundament.

I takt med at inntektene har sviktet, har klubben kuttet kostnader. Lønningene er for eksempel redusert fra 45 millioner i året til 17. Totalt er utgiftene bortimot halvert av hva det var på det meste. I 2012 omsatte Vålerenga for nærmere 130 millioner kroner. To år senere var tallet 77. Utviklingen har vært brutal.

I april kunne Aftenposten fortelle at Vålerenga allerede da styrte mot et underskudd på 10–15 millioner kroner. Da var allerede Trøim og trener Kjetil Rekdal i tenkeboksen. Blåse nytt liv i det eller kaste kortene.

Kjetil Rekdal og Ronny Deila blir begge sentrale i den nye storsatsingen i Vålerenga. Rekdal trener laget ut sesongen, så blir han ny sportslig administrativ leder, mens Ronny Deila bli ny hovedtrener fra 1. januar 2017. Foto: NTB scanpix

I mai bestemte Trøim seg for å gi gass på nytt. Etter å ha rådført seg med flere i og rundt norsk fotball, blant dem Rune Hauge, ble det besluttet å gjøre et siste forsøk på å gjenreise Oslos stolthet. Der ble Espeseth, Deila, samt en omplassering av Rekdal inn i rollen som sportslig administrativ leder, sentrale. I tillegg kan det komme ny markedssjef.

Inntektene må økes

Deila og Espeseth får også anledning til å se hva de trenger av mannskap rundt seg, før administrasjon og sportslig apparat eventuelt forsterkes ytterligere. I tillegg kommer endringer i spillerstallen. Både inn og ut. En forsterkning av spillerstallen er uunngåelig skal klubben nå målet om å være et topplag innen tre til fem år.

I tillegg skal Vålerenga bli flinkere til å samarbeide med lokale klubber i Oslo, men også regionalt. Enten gjennom å hente spillere som kan gå inn i A-stallen, eller talenter som går gjennom utviklingssystemet på Valle.

– Jeg kan ikke kommentere hva slags summer vi skal bruke på denne satsingen. Det kan nok hende at dette har en kostnadsside. Men vi har hatt noen inntekter som ikke står i stil til hvor vi ønsker å være. Vi har et inntektspotensial som er mer enn det vi har klart å ta ut så langt. Det kan bli med og finansiere klubben og satsingen, sier styreleder i Vålerenga Fotball Elite, Thomas Neby Baardseng, til Aftenposten.

– 22 millioner i sponsorinntekter i år. Det må økes?

– Helt klart. Det er ikke veldig imponerende til å være i en så stor by som Oslo, erkjenner Baardseng.

Ronny Deila var i godt humør da han ble presentert som Vålerengas nye hovedtrener onsdag ettermiddag. 40-åringen starter i jobben etter sesongen. Foto: Paal Audestad

Han forteller at strategiarbeidet som ble iverksatt i vår nå restartes ettersom både Deila og Espeseth skal kobles på. Det arbeidet vil være med på å definere kostnadsrammer og hvordan utgifter skal fordeles og inntekter skapes.– Vi skal bruke både hodet og kalkulatoren i dette arbeidet. Det har vært en ambisjon i flere år å drive en balansert butikk. Vi har sett at vi har vært et stykke unna det i det. Men med ny stadion får vi et voldsomt potensial. Vi tror det blir en tryggere base økonomisk enn tidligere. Da kan vi begynne å nærme oss det både klubben og aksjeselskapet ønsker seg, en sunn klubbdrift.

Ser til ny stadion

Om et drøyt år skal Vålerengas nye stadion stå klar. Det er Vålerenga Fotball gjennom selskapet Vålerenga kultur og idrettspark som bygger stadion. Mens Vålerenga Fotball Elite, som er toppsatsingen i klubben, som har de kommersielle rettighetene.

Vålerenga Fotball Elite har en avtale med klubbens aksjeselskap, som igjen har de kommersielle rettighetene og drifter fotballklubben som før helgens serierunde ligger nest sist på tabellen. Tor Olav Trøim sitter selv i styret i Vålerenga Fotball AS

Tor Geir Kvinen jobber som seniorforsker ved Agderforskning i Kristiansand og er ekspert på fotballøkonomi. Han liker det han hører fra Valle.

Slik skal Vålerengas nye stadion i utgangspunktet se ut. Foto: Pål T. Rørby / Arkitektkontoret Lille Frøen (ill.)

– Ronny Deila har vist at han har et langsiktig fokus på det han driver med, og det blir viktig for Vålerenga nå: Klubben må ha et langsiktig perspektiv på alt den driver med. De henter ressurser fra det som har vært en foregangsklubb på sport og økonomi, nemlig Strømsgodset. Sånn sett gjør de i større grad sikre valg, sier fotballøkonomieksperten.

Ekspert advarer Vålerenga

Han advarer imidlertid Vålerenga mot å tenke at ny arena utelukkende vil slå positivt ut økonomisk. Kvinen mener det har vært en ”nesten naiv tro på at ny stadion er løsningen på fotballkrisen” i Norge.

– Pr. i dag høres en kapasitet på 18.000 veldig mye ut. Da nærmer man seg nesten Ullevaal i størrelse (tilskuere: 27.200, journ.anm.), og Vålerenga er ikke i nærheten av å ha så mange på kamp i dag. Og det er ingenting som indikerer at det er boom for å komme seg på eliteseriekamper. Jevnt over går jo tilskuertallene ned. Det tenderer til naivt å tro at man skal fylle et stadion på 18.000 tilskuere, mener Kvinen.

Baardseng mener klubben ikke gaper over for mye når den nå tar sats på nytt.

– Historikken til Vålerenga viser at det gang på gang er blitt satset stort. Det kan ha gitt umiddelbare resultater, før det har dabbet av. Er man for optimistisk så kan det være at man bruker for mye penger på en del områder. Men i den situasjonen vi er nå, med et samarbeid mellom klubb og aksjeselskap som er godt, det er ryddig, lett å forholde seg til, og vi sitter ved samme bord. Det legger til rette for at dette ikke skal bære galt av sted.

– Er det et klokere Vålerenga som nå satser igjen?

– Man gjør seg noen erfaringer, og klarer man å ta lærdom, av både feil og suksess, da er det definitivt et klokere Vålerenga som går videre.