PS! Denne kommentaren er skrevet med forbehold om at overgangen til AaFK går i orden for John Arne Riise.
«Du tror det ikke før du får se det», het det i den nå gamle TV-serien X-files. Og det faktum at begge Riise-brødrene nå er tilbake i AaFK, der eventyret startet for begges del, er nesten mer enn uvirkelig.
Særlig det at John Arne skulle ta turen tilbake til byen han har unngått så godt han kan de siste årene. Hva har skjedd?
Brødrekjærligheten mellom John Arne og Bjørn Helge er sentral her, ja nærmest helt avgjørende for John Arnes valg.
Da Bjørn Helge valgte å gå stikk imot Riise-strømmen og flytte tilbake til Ålesund, som han forlot i sinne i 2002 etter en feide med AaFK-ledelsen og trener Ivar Morten Normark, åpnet han samtidig dører som inntil da var lukket for familien Riise.Plutselig var det blitt stuerent å heie på AaFK. Også for mamma Berit og de øvrige i «klanen». Bjørn Helge er allerede utnevnt til kaptein på AaFK-skuta.
Lite sammen
De to brødrene har alltid hatt lyst til å spille sammen. Men bortsett fra en kort periode i Fulham, der de knapt spilte på samme lag, har dette ikke latt seg gjøre. Ikke før nå – i AaFK.
Jeg har vært sportsjournalist i mange år i Sunnmørsposten, og var med på signingsferden til Monaco i 1998, da 17-årige John Arne reiste dit sammen med sitt «Hoff» for å signere for den regjerende seriemesteren i Frankrike.En klubb som da hadde blodferske verdensmestere som Thierry Henry, David Trezeguet og keeper Fabian Barthez på laget.
John Arne var helt «lost» i dette stjernegalleriet, og mamma Berit ordnet spesialavtale i kontrakten som gjorde at hun kunne reise dit når som helst, og bo der så lenge hun og John Arne ville.
Riise rørt over velkomsten: — Det er nesten litt for mye
Og det gikk ikke lenge før John Arne snakket språket, både på og utenfor bana. Han spilte seg utrolig raskt inn på laget, viljestyrken til unggutten var som granitt.
I Norge ble det et ramaskrik nær sagt over hele fotball-linja over at AaFK og foreldrene sendte en guttunge til Frankrike for å spille fotball. Men Riise-familien hadde bestemt seg, og da ble det slik.
Eventyr
Resten av John Arnes fotballkarriere, i hvert fall inntil nå, har vært som et eventyr. Han ble allerede i 2001 hentet til selveste Liverpool, som den gang var STOR.
Og i 2005 endte han opp som vinner av Mesterligaen, etter en heidundrendes finale mot AC Milan. Der Liverpool kom tilbake fra 0-3, fikk straffekonkurranse – og vant den. At John Arne bommet på sitt straffespark er for lengst glemt.Han fikk en kjempekarriere i Liverpool, før han i 2008 ble hentet til Roma. Og så Fulham i 2011, der han også var i tre sesonger.
Bærebjelke
Og i alle disse årene var han en bærebjelke på landslaget. Som offensiv venstreback med sitt enorme skudd. Og John Arne stoppet på 110 landskamper – endelig var Torbjørn «Klippen» Svenssens rekord på 104 landskamper slått.
Men forholdet til Ålesund og Sunnmøre ble stadig surere etter årtusenskiftet. I takt med at resten av familien også valgte å dempe forholdet til distriktet.
Slik ønskes han velkommen: Her omdøper de omstridt statue til «John Arne Riise»
Mye av det sure startet egentlig i 2005, da AaFK innviet nye Color Line stadion. En lokal billedhugger støpte en statue av John Arne Riise som ble plassert på sokkel rett utenfor hovedinngangen.
Alt var såre vel, både hos mamma Riise og familien ellers, helt til Ivar Morten Normark uttalte at det ikke hørte noe sted hjemme at en unggutt midt i 20-åra skulle på sokkel. Selv om han het John Arne Riise og spilte på Liverpool.
Fra Riise til «Fotballspilleren»Det ene ordet tok det andre, og plutselig var statuen omdøpt til anonyme «Fotballspilleren». Selv om alle så at det var John Arne som sto høyt der oppe i vinden, med lærkula klistret til venstrebeinet.
Og dette navneskiftet ødela alt forhold mellom Riise-familien og AaFK. I tillegg til Berit Riises knallharde utfall mot trener Normark i et direktesendt NRK-intervju omtrent på samme tiden.
I årene som fulgte har det vært en isfront mellom partene, og for et par år siden ga John Arne også beskjed om at han ikke ønsket å bli kalt for sunnmøring.
– Jeg er nordmøring, det er det jeg vil bli omtalt som, sa han. Siden han levde sine første fire år på Sunndalsøra.
Men nå er alt dette glemt. Bjørn Helge har returnert, og nå følger altså storebror etter. Knapt til å tro. John Arne og AaFK-direktør Henrik Hoff, som lenge har vært «persona non grata» i Riise-familen, har røyket fredspipe og er vel forlikte. Tilsynelatende.
Neppe Beatles-tilstanderAt Riise nå skal spille for tangotrøyene i en periode framover, vil garantert føre til bedre besøk på Color Line stadion. Om ikke Beatles-tilstander, så synes folk flest at dette er spennende. Og i en serie uten veldig mange profiler, og dette gjelder i høyeste grad AaFK også, kommer Riise som en kjærkommen gave.
Hvor god han er nå, er det få som helt har peiling på. Det er navnet Riise som skal selge, og etter hvert forhåpentligvis fotballspilleren også. Men noen måneder i indisk fotball, og lite fotballtrening deretter, gjør nok at han foreløpig er litt «rusten».
Men det viktigste er at den bortkomne sønn er kommet tilbake. Slakt gjøkalven!