Verdens mest berømte fotballsang dukket først opp i musikalen Carousel i 1945. * Hør Liverpool-supporterne fremføre låten (ekstern lenke)
Siden har Sissel Kyrkjebø, Frank Sinatra, Perry Como, Elvis Presley, Judy Garland og Barbra Streisand – blant mange – sunget sangen. Noe som forteller at den er blitt mer enn en fotballsang. Selv om den først og fremst knyttes til Liverpool og Anfield, og i en viss grad til Celtic.
Direkte klokken 13.45: West Ham-Liverpool
Men det startet i en av mange musikaler signert den legendariske komponistduoen Rodgers og Hammerstein.De hadde hatt stor suksess med Oklahoma, som så dagens lys i 1943, og to år senere kom Carousel. Som er en sørgelig historie om en far som blir sendt ned fra himmelen for å søke tilgivelse for noen av de mindre hyggelige episoder han var involvert i fra sitt liv på jorden.
To ganger spilles You’ll Never Walk Alone, andre gang som avslutning da faren får lov å vende tilbake til himmelen etter å ha overvært datterens high school-avslutning.
Det er også årsaken til at sangen ofte er spilt i forbindelse med skoleavslutninger i USA.
Begeistret Gerry Marsden
Havnebyen Liverpool har alltid vært tett kulturelt tilknyttet USA, og den gang en ung musiker med navn Gerry Marsden hadde sett den amerikanske filmatiseringen av Carousel.
Filmen var han ikke imponert over, men han tok seg i stadig vekk å nynne på You’ll Never Walk Alone.
Gerry Marsden var sanger i gruppen Gerry and The Pacemakers, og etter to hitsingler var han i 1963 klar til å spille inn sangen. Verken hans kolleger, manager Brian Epstein eller produsenten George Martin, var spesielt begeistret for ideen til Marsden. De ville heller satse på andre låter som kunne ta opp kampen med The Beatles, som hadde begynt å vise sitt potensial på den tiden.
Til topps
Gerry Marsden ga seg ikke, og i oktober i 1963 ble sangen utgitt på en singelplate. Som de to første hitene fra Gerry and The Pacemakers, endte You’ll Never Walk Alone på førsteplass på hitlistene. Helt til Beatles noen uker senere lanserte I Want To Hold Your Hand.
En klassiker var født, men ingen ante da hvilken betydning sangen siden skulle få.
På slutten av 1963 hadde Liverpool med en viss Bil Shankly som manager begynt oppturen.
Liverpool var tilbake i toppdivisjonen, og de mange havnearbeiderne i det store dokkområdet i Liverpool, hadde kjempet til seg retten til fri hver lørdag ettermiddag.
Merseybeat-revolusjonen satte Liverpool på kartet, og årtiet ble etter hvert kjent som de glade sekstiårene.
Fast innslag
På The Spion Kop på Anfield sto 28.000 scousere annenhver lørdag og sang med på tidenes hitparade. Da turen kom til You’ll Never Walk Alone, fortsatte tilhengerne å synge lenge etter at sangen var avsluttet, og selv etter at den forsvant fra hitlistene, så sang fansen med. Det ble etter hvert et fast innsalg til hver kamp, og det var mye å glede seg over, for i 1964 vant klubben sitt første ligamesterskap på sytten år.Siden ble det mye å juble over på Anfield, både i hjemlig liga, og i europeiske kamper, men sangen har virket sterkest og mest trøstende i de tunge stundene. Særlig i forbindelse med tragediene på Heysel og Hillsborough.
Trøst og støtte
De som var til stede på FA-cupfinalen mellom Liverpool og Everton i 1989, minnes en helt spesiell opplevelse. Den gang opptrådte Gerry Marsden alene med sangen på Wembley, kun en måned etter at 96 mennesker døde på Hillsborough.
Siden spilte Gerry Marsden inn sangen på nytt i en aksjon for å gi støtte til de etterlatte etter at 56 mennesker mistet livet under brannen på Valley Parade i Bradford.
You’ll NeverWalk Alone spiles også på Celtic sine kamper i Glasgow, og det har av den grunn oppstått et godt forhold mellom de to klubbene. Også i Tyskland og andre steder i verden blir sangen ofte spilt, men You’ll Never Walk Alone vil alltid være forbundet med Liverpool Football Club.
Ikke minst fordi teksten forteller mye om det både fotballen og livet handler om.
Det å stå sammen – i medgang og motgang.
Liverpools stjernespiss melder seg kampklar. Det vil ikke treneren ha noe av
Året som var helt Bak Mål