Gutten som drar i tissen når han ligger på stellebordet, eller jenta som gnikker seg mot stolbenet. Hvordan du som forelder håndterer at barnet ditt onanerer, er med å legge grunnlaget for utviklingen av barnets seksualitet.

— Tissen er en del av kroppen, og det er helt normalt at barna utforsker kroppen sin. Når barnet ligger på stellebordet utforsker det gjerne nesen, ørene sine og tissen, sier sexolog Margrete Wiede Aasland, daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi.

Hun underviser om barn og unges seksualitet, og seksuelle overgrep mot barn og unge.

«Sier jeg kommer til å klippe den av»

En forumbruker på Babyverden skriver:

« Her leker han med tissemannen stort sett hele tida hvis han kjeder seg, og holder på den mens han sover. Jeg vil ikke se det og sier jeg kommer til å klippe den av. Han sier bare nei og fortsetter med det samme - så her hjelper det ikke å si noe

Wiede Aasland synes det er sjokkerende at foreldre truer barna med å «klippe den av» eller at om man drar i tissen så faller den av.

Hun synes dette hører fortiden til – da onani var sterkt forbundet med skam og ble omtalt som farlig. Foreldre må akseptere at også barn onanerer, slik som de aller fleste voksne, mener hun.

LES OGSÅ:

Små barns seksualitet

Voksnes rolle for barns seksualitet

Skolebarnets seksualitet

Straff kan hemme seksuell utvikling

– På soverommene rundt om i landet er mye skam forbundet med seksualitet, og mye av det kommer fra oppveksten. Mange voksne tør ikke vise sin seksuallyst, fordi de tenker tilbake på skammen da noen lo eller kjeftet på dem da de for eksempel onanerte, sier hun til Babyverden.

Hun råder foreldre til å fortelle barnet at «når du skal kose med tissen din må du gå et sted for deg selv.»

– Det er jo bare å tenke seg selv hvordan det hadde vært som voksen å bli hengt ut fordi man onanerer. Det fører til at barn forbinder seksualitet med noe skammelig, sier hun.

Willy Tore Mørch er spesialist i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø. Han mener at barnet får et unormalt forhold til kjønnsorganet sitt dersom det får straff når det onanerer.

– Det kan få betydning for barnet senere, og hemme dets seksuelle utvikling. Det er helt normalt at barnet oppdager at det er deilig å ta på kjønnsorganene sine. Foreldre må ikke reagere med straff, men bare la barnet holde på, sier Willy Tore Mørch.

Også han foreslår at barnet kan bli ledet til rommet sitt dersom det blir ubehagelig for omgivelsene at barnet tar på tissen sin.

Selvstimulering

Mørch er klar på at seksualitet ikke utvikles før puberteten.

– At barn tar på tissen sin er ikke en seksuell handling, men en form på selvstimulering, på lik linje som at vi synes det kan være deilig å stryke huden på armen, sier psykologen.

Han sier at om foreldrene viser interesse og kommenterer det, vil barnet gjerne gjøre det mer – fordi det får en sosial konsekvens i tillegg til den stimuleringen de opplever som god.

Også Wiede Aasland mener at man ikke må forveksle barnas onani med en voksens seksualitet.

– Om guttungen har ereksjon, betyr ikke det at han har lyst til å ha sex med noen, poengterer hun.

Ereksjon i mors liv

Kvinner som ikke er vant til små guttebarn blir ofte veldig forundret og overrasket når barnet får reisning, men Wiede Aasland sier at det er noe man kan se at barnet får allerede i mors liv på ultralyd.

Hun sier foreldre må reflektere over hvordan de skal håndtere en situasjon som kan oppstå, fordi det er helt vanlig at barn er nysgjerrige.

— Man må tenke tilbake på sin egen oppvekst, og se hvilket forhold en selv har til sex. Foreldre bør spørre seg selv «hva har påvirket vår seksualitet – og hva ønsker vi å videreføre til barna?» Se tilbake på egen oppdragelse og reflekter over om seksualitet var forbundet med glede eller skam, sier sexologen.

Hvordan foreldrene reagerer på barnets oppførse,l får helt klart en betydning for barnets seksualitet.

— Foreldre som er usikre på sin egen seksualitet og kropp, viderefører dette til barna.

Mange foreldre vil oppleve det ubehagelig når de ser at barnet onanerer, men Wiede Aasland tror ikke det er et problem så lenge foreldrene har et avslappet forhold til seksualitet.

LES OGSÅ:

– Du kan faktisk droppe sex-samtalen

Naturlig med nakenhet i familien

Vise barnet hvordan det onanerer

Dersom man ser at barnet sitt gnikker underlivet sitt mot en vegg eller et stolben, mener Wiede Aasland at man bør fortelle barnet at man heller bruker fingrene sine om man vil kose med tissen. Til gutten kan man si at man bruker hånden på tissen, og til jenta kan man fortelle hvordan tissen er bygget opp, og gjerne vise en tegning hvor de ulike delene av underlivet sitter.

Mørch tror det er svært sjeldent at barn skader seg når de onanerer, men er enig i at hvis det er tilfelle, så kan det kan være lurt å vise barnet hvordan det kan onanere.

Nakenhet er naturlig!

Wiede Aasland sitt inntrykk er at barne- og skolebøker ikke lenger inneholder informasjon om kroppen – og i hvert fall ikke om underlivet. Det synes hun er problematisk.

– Om barn får et naturlig forhold til nakenhet, blir det ikke noe skummelt og mystisk. Det betyr ikke at alle bør valse fritt nakne i hjemmet, men for eksempel bør barn få utfolde seg nakne på badestrender om de ønsker det uten at foreldre skal være redde for pedofile som lusker i buskene. Men altså, om barn onanerer i full offentlighet, så må vi huske at det er en del av sosialiseringsprosessen og si at når de skal kose med tissen sin kan du gjøre det når de er for seg selv, slik Mørch også foreslår, sier hun.

Vær obs på seksuelt misbruk

Både Wiede Aasland og Mørch mener det er helt ufarlig at barn leker «doktorleken» med hverandre.

– Det har absolutt ingenting med sex å gjøre. Det er en lek hvor barna gjentar det som de har sett legen gjøre med dem når de har vært på kontroll, sier Mørch.

Likevel ber han voksne være obs på barn som gjør samleiebevegelser eller prøver å utføre oralsex.

– Det er ingen barn som finner på å gjøre dette av seg selv. Da har barnet sett porno, sett voksne gjøre det eller vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette er selvfølgelig svært alvorlig, og man må kontakte helsesøster eller barnevernet, sier barnepsykologen.

Artikkelen er skrevet av Babyverden.