At Inge Andersen er ferdig som generalsekretær i Norge Idrettsforbund vekker oppsikt, også i nord.
En av dem som reagerte på nyheten er Arild Hausberg, tidligere ordfører i Tromsø. Mandag kveld skrev han et følelsesladet innlegg på Facebook der den tidligere generalsekretæren ble omtalt i lite flatterende ordelag (les innlegget i slutten av saken).
Blant annet skriver Hausberg at «Olympisk mester i bakspill har fått sparken i Idrettsforbundet» om Andersen. Konflikten mellom dem oppsto etter at Tromsø i 2008 ikke ble innstilt som norsk OL-by av Norges Idrettsforbunds ledelse.
– Dette var en spontanreaksjon på en bitterhet som har ligget der siden vi ble dømt ut av idrettsstyret den gangen. Og den bitterheten skyldes at vi mer og mer i sluttprosessen skjønte at det hadde foregått et bakspill med Inge Andersen som hovedmann. Den mørke skyggen vi aldri fikk tak i, og vi aldri fikk tatt igjen mot, forklarer Hausberg til iTromsø.
Dolkestøtet mot planene om et Tromsø-OL var en økonomirapport av selskapet Veritas som viste at OL kostet langt mer enn det som da var framkommet.
– Det siste var å så tvil om våre regnestykker gjennom den rapporten, og at vi ikke fikk forsvare oss. Et par uker senere var det avgjort at det ikke ble noe OL i Tromsø. Hadde vi fått mer tid ville vi kunne imøtegått påstandene, men dette var en del av et regissert spill, og vi følte at det var politiske allianser som også var mot oss, sier Hausberg.
Inge Andersen felt etter telefonmøter: - Beslutningen var enstemmig
– Endelig punktum
I 2012 – fire år etter Tromsø-søknaden - kom det fram at Oslo ønsket å søke om OL i 2022.
– Det gikk kort tid så var de frekk nok til å mene at Oslo skulle arrangere OL. Og da var kostnadsargumentasjonen borte da Oslo ville prøve med Inge Andersen i bresjen, sier Hausberg til iTromsø.
Inge Andersen svarer følgende på kritikken fra Hausberg.
– Jeg respekterer Arild Hausbergs rett til å karakterisere den han vil, på den måten han vil, i det offentlige rom. Hans ordvalg og hans erklærte hevnlyst gjør at jeg avstår fra å kommentere ytterligere, sier Andersen til iTromsø.
I innlegget skriver Hausberg at sparkingen av Andersen «ikke ga en tilfredsstillende hevnfølelse».
– Det føles mer som et punktum som endelig er blitt satt. Inge Andersen fikk sitt store nederlag da Oslo heller ikke fikk OL, og i ettertid er det rart han ikke ble skiftet ut av idretten den gangen, sier Hausberg til iTromsø.
Etter OL-neiet har Hausberg tatt idrettsengasjementet sitt videre gjennom å bli styreleder i Tromsø Ishockeyklubb, noe han har vært siden 2014. Hva slags egenskaper den nye generalsekretæren skal ha mener Hausberg følgende om:
– Når du har ansatt i en organisasjon tuftet på frivillighet og som samler inne penger på dugnad må du være åpen på alt du gjør, og ikke sette opp den ene mot den andre. Jobben burde dessuten vært på åremål, maksimalt åtte år, sier Hausberg.
– Idretten har vært alt for sen å skifte ut den lederen, noe som burde skjedd allerede etter at Oslo ikke fikk OL i 2013. Det er ikke bra for idretten at det drives dobbeltspill i kulissene, sier Hausberg.
Tom Tvedt etter sparking av Inge Andersen: Varsler rydding, avviser hemmelighold
– Krevende tid
Anne Berit Figenschau fra BK Tromsø er medlem i idrettsstyret, og var med på å ta avgjørelsen om å kvitte seg med Inge Andersen.
– Det har vært gjort en grundig og ryddig prosess, sier Figenschau som poengterer at idrettspresident Tom Tvedt er den som skal uttale seg om Andersens avskjedigelse.
Figenschau erkjenner at det har vært krevende tid.
– Det har gått med noen reiser og dagsverk, men jeg har en raus arbeidsgiver i Skatteetaten, forteller Figenschau.
Nå venter jobben med å finne en ny generalsekretær.
– At styret er omforent og samlet om hvilke kriterier som skal gjelde er viktig. Nå må vi jobbe for å komme raskt i gang, sier Figenschau.
Ekspert på ledelse: – Det er ikke nok bare å kvitte seg med Inge Andersen
Hausbergs innlegg i sin helhet på Facebook:
Olympisk mester i bakspill har fått sparken i Idrettsforbundet. Merkelig nok har jeg ikke en tilfredsstillende hevnfølelse etter det skitne taskenspillet rundt Tromsø-OL sitt endelikt. Han fikk jo sitt sviende nederlag i østlandskampen om Oslo-OL, falt for egne grep når spillemetodene ble synlige, og oppdragsgiverne - som var de samme for begge prosesser, ble synlig i dagslys. Da sprakk de som i eventyret .....egentlig alle sammen. Fra mission possible til mission impossible. Synd for idrettsNorge at det ble to slike prosesser, den første muligheten med OL i Tromsø ville gitt et løft for idretten i hele landet, løftet en nasjonal anleggsplan slik at Norge hadde tatt store steg.
Men det klarte sentralgjengen å forhindre.
Etter det har jo for oss som hele tiden etter Tromsøprosessen har skjønt metodene, vært slik at de negative bekreftelsene har kommet på løpende bånd, så tydelig at begrepet 'å sage av grenen han sitter på' fikk et tydelig ansikt.....
Mission complited, tenker jeg.....