Hva er ditt beste råd til folk som er på jakt etter et nytt sted å bo?

– Det henger selvsagt sammen med pris og behov, men det er ofte en stor og viktig investering, og det er lurt å tenke på at en velfungerende bolig i et trygt miljø er med på å skape rammen for et godt liv. Konkret så ville sett etter en bolig med effektiv og god planløsning, gode solforhold, mye dagslys og god takhøyde, det vil få rommene til å virke større enn de er.

Er den noen fanesaker du er spesielt opptatt av som arkitekt?

– Det er viktig å legge til rette for ulike typer bomiljø med gode kvalitative uterom. Eneboliger bør ha store nok tomter til at man kan stå på egen tomt å male huset, og man bør ta bedre vare på vegetasjon og eksisterende terreng framfor å sprenge og bygge støttemurer overalt. I leilighetsprosjekt bør det være en variert miks av leiligheter for å kunne tilby bolig til både unge og eldre, og enslige, par eller familier.

Liv-Marit Løvdal Engbu i Asplan Viak har vært en av arkitektene som har hatt ansvar for utformingen av Marvikssletta på Lund i Kristiansand. Foto: Privat

Hva skal til for å lykkes med dette?

– Vi må bygge smartere og mer kompakt, og samtidig må vi lage bedre uterom og fellesarealer som passer for de ulike menneskegruppene. Det er viktig å bygge slik at man legger til rette for at folk i ulike faser av livet ønsker å bo sammen som naboer, for det styrker bofellesskapet. Så gjelder det å prioritere kvalitet, varige materialer og gode løsninger som kan tilpasses nye boformer i framtida.

Er dette en trend i tiden?

– Vi ser i alle fall at flere og flere prosjekter har ulike typer fellesrom, som for eksempel kjøkken og samlingsrom, treningsrom og sykkelverksted. Dette er med på å styrke fellesskapet mellom naboene, og selv om man har en liten leilighet så kan man for eksempel ha storfamilien på middag i felleskjøkkenet.

Hva er gøyest å tegne, slike boligkompleks du skissere, eller er det andre ting?

– Det er variasjonen jeg liker best; å jobbe med forskjellige typer prosjekter, byggherrer og entreprenører hvor hvert prosjekt har ulikt team av fagpersoner. Så er det samtidig mange faser i et prosjekt, som alle er interessante på sitt vis. De siste årene har jeg jobbet med Justvik skole, Randesund Hageby og første trinn av Marvikssletta. Prosjektene er veldig ulike, men har samtidig vært spennende å være med på.

Liv-Marit Løvdal Engbu mener at framtidas leilighetsbygg må tilpasset flere målgruppe Foto: Privat

Hva er drømmekunden?

– En byggherre som er raus og omsorgsfull, og som ser viktigheten av å bruke nok tid på prosjekteringen, og som bryr seg mer om sluttresultatet enn om størst mulig inntjening. Jeg liker at byggherren er opptatt av kvalitet på arkitekturen og materialene slik at bygget kan holde seg i mange år.

Men hva er mest frustrerende med yrket?

De beste prosjektene er gjerne et resultat av en god reguleringsplan, et velfungerende prosjekteringsteam og en kvalitetsbevisst og raus byggherre og entreprenør. Det er verre der totalentreprenøren er kneblet av små budsjetter og et stramt tidsskjema, og da må vi arkitekter gjerne svelge noen kameler underveis. Hvis man må kjempe for å få gjennomslag og opplever at sluttproduktet blir veldig annerledes enn først tenkt, kan det oppleves frustrerende. I slike prosjekter ønsker man seg så klart større spillerom.

Til tross for litt frustrasjon, ville du valgt yrket på ny?

– Ja, absolutt! Det er spennende og variert, og man blir aldri utlært. Det er også et yrke man aldri tar helt fri fra, for det kverner i hodet hele tiden. En professor på universitetet sa at arkitektyrket er en livsstil, og det er jeg enig i. Men det er ufattelig interessant og moro, og selv om jeg ikke visste helt hva jeg gikk til, merket jeg veldig raskt at jeg hadde valgt riktig.