Uaktuelt at man kan nekte å henvise lesbiske til assistert befruktning

Skal fastleger få lov til å nekte å behandle enkelte pasienter av samvittighetsgrunner? Ja, mener Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

De tre partiene har skrevet under en avtale som kan gi fastleger mulighet til å nekte å henvise til abort dersom dette strider mot deres samvittighet.

Hittil har det bare vært helsepersonell som skal utføre eller assistere selve inngrepet som har hatt rett til å reservere seg mot eksempelvis assistert befruktning eller abort.

Uaktuelt å skille mellom lesbiske og heterofile par

Hvilke andre spørsmål det skal være mulig å reservere seg mot, er ennå ikke fullt ut avklart.

Det har også vært et tema i debatten om assistert befruktning av lesbiske kan være en samvittighetsgrunn for fastleger til å nekte å hjelpe pasienten.

LES OGSÅ:

Ifølge Staten er Stine blitt far

Men nestleder i Høyre, Bent Høie, presiserer at det er uaktuelt at fastleger kan nekte assistert befruktning til lesbiske, samtidig som de godtar at heterofile par får det.

— Det vil være diskriminerende overfor en gruppe, sier han til Aftenposten.

Avgrenset reservasjonsrett

— Reservasjonsretten skal gjelde vesentlige spørsmål om liv og død, i all hovedsak abort. Men det vil ikke bli en ubegrenset reservasjonsrett, den vil bli avgrenset og rammet inn.

- Skal dere lage en liste over hvilke temaer det vil bli mulig for legene å reservere seg mot?

— Det vil ikke nødvendigvis bli en liste, det kan også være en mer generell innramming, sier han.

Også parlamentarisk leder i KrF, Hans Olav Syversen, avviser at det er inngått noen avtale som gjelder assistert befruktning til lesbiske.

— Det avtalen dreier seg om, er henvisning til abort. Ytterligere grunner må eventuelt tas opp av legeforeningen med ny regjering, sier han.

Glad for at Høie er tydelig

Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), er glad for at Bent Høie er så tydelig på dette.

— Det han sier nå, skal bli husket når regelverket skal utarbeides, sier han.

— Assistert befruktning er en lovbestemt rettighet for lesbiske par. Fastleger bør derfor ikke kunne drive sortering av sine pasienter på bakgrunn av deres seksuelle orientering, sier Nylund.

— Men jeg er spent på reaksjonene til alle leger som har jublet over avtalen om reservasjonsmulighet.

Enslige, bifile og lesbiske kvinner har på lik linje med heterofile hatt rett til assistert befruktning i Norge siden den nye ekteskapsloven trådte i kraft 1. januar 2009. ## Legene: - Noen kan oppleve det som vanskelig

Legeforeningens landsstyre vedtok i juni at det skal kunne tilrettelegges for reservasjonsadgang for fastleger ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død når det gjelder deltagelse i henvisning og behandling.

Nestleder i Allmennlegeforeningen, Ivar Halvorsen, understreker at det ikke er presisert i vedtaket hva «alvorlige samvittighetsgrunner» kan være.

— Vi forutsetter at resverasjonsmuligheten ikke skal kunne sette pasienter i en vanskelig situasjon, og vi forutsetter full åpenhet og en avklaring overfor arbeidsgiver før en lege kan resvere seg. Men vi mener at det bør være mulighet også for fastleger å si nei til å medvirke til noe som er i konflikt med deres lissyn når det gjelder vesentlige spørsmål om liv og død, sier han.

— Det vil uansett dreie seg om et svært lite mindretall blant norske leger.

- Kan assistert befurktning for lesbiske være en slik sak?

— Ja, det kan tenkes at noen leger vil oppleve det som vanskelig. Men i så fall må de få aksept for det både fra kolleger og fra kommunen som arbeidsgiver.

Venstre ville ikke skrive under

Venstre ville ikke skrive under på den delen av samarbeidsavtalen som omhandlet reservasjonsrett, men de tre andre partiene har flertall alene. Dermed blir forslaget etter all sannsynlighet vedtatt når det legges frem for Stortinget.

— Vi er skuffet over Høyre og Frp som har gitt etter for de mest konservative kreftene i KrF. Samtidig står det respekt av Venstre som nektet å signere avtalen, sier Bård Nylund i LLH.

Venstre-leder Trine Skei Grande sier at det var umulig for henne å skrive under på spesialavtalen om reservasjonsrett, fordi det bryter med Ventres ideologi om å beskytte den svakeste part.

Høyre og Høie har snudd

Høyre var tidligere mot reservasjonsretten.

Bent Høie gikk hardt ut mot Norges Kristelige Legeforening i 2011, da organisasjonen vedtok at helsepersonell kan reservere seg mot å henvise enslige og homoseksuelle par til assistert befruktning.

— Det er dette med å reservere seg mot å henvise jeg ikke kan akseptere, sa Høie til avisen Vårt Land i 2011, og la til at «hver enkelt lege må bare finne en måte å takle den utfordringen på. Det er en del av jobben».

- Hensynet til pasienten viktigst

Den gang uttalte Høie seg som leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. I dag er han trolig vår kommende helseminister i den blåblå regjeringen, og har skrevet under på et forslag han protesterte mot for to år siden.

— Det stemmer at jeg var imot at fastlegene skulle få mulighet til å reservere seg i samvittighetsspørsmål. Det viktigste for meg og flertallet i Høyre var at pasienten aldri måtte bli skadelidende. Slik løsningen er skissert nå, i samarbeid med legeforeningen, vil pasienten få informasjon i forkant på en slik måte at pasienten enkelt vil få hjelp - også på steder der det er få fastleger, sier han.

- Snur kappen etter vinden

Blogger, forfatter og journalist Susanne Kaluza er sterkt kritisk til at Høyre, Fremskrittspartiet og KrF vil gi fastleger lov til å reservere seg i samvittighetsspørsmål. Hun har sendt et åpent brev til alle landets stortingsrepresentanter der hun spør om de vil si ja til et slikt vedtak.

- Jeg synes dette er en hårreisende innskrenking av kvinners rett til å få lik helsehjelp av fastlegen sin, uansett hvem hun er og hvor hun bor i landet. Jeg er veldig skuffet over at Høyre, som før valget var så krystallklare på hvorfor det var galt å innføre reservasjonsrett, nå snur kappen etter vinden for å tekkes KrF, og likevel vil gjennomføre dette, sier Kaluza.

Hun er åpen om at hun selv har fått henvisning til assistert befruktning.

— Da har det vært veldig nyttig for meg å kunne diskutere med fastlegen som jeg har hatt gjennom mange år, og få hennes faglige råd ut fra hva som er best for meg, helt uavhengig av hennes personlige mening, sier Kaluza.

— Konsekvensen av denne avtalen er at kvinner ikke lenger kan stole på at fastlegen vil hjelpe dem med behandling som de har lovfestet krav på. Man risikerer å bli avvist av fastlegen sin når man kommer og ber om hjelp. Jeg ser at Høyre vil tydeliggjøre hvem som har reservert seg, og at man ikke vil kunne reservere seg hvis det er for få leger i en kommune. Men det er ikke alle pasienter som på forhånd vil gjøre seg kjent med dette. Og det er ikke alle som vil diskutere dette med en legesekretær. Det er en sak mellom lege og pasient, sier Kaluza.