Det har skjedd noe med Rosenborg siden perioden da de vant 13 seriemesterskap på rad, var en internasjonal storklubb – og holdt en hyggelig tone.
Det var i den perioden klubben hadde sympati fra hele Fotball-Norge med unntak av de mest innbitte tilhengere av konkurrerende klubber.
To episoder fra søndagens kamp mot Odd illustrerer hvorfor dette ikke er så opplagt lenger. Morten Gamst Pedersens takling på Fredrik Oldrup Jensen var av typen «direkte rødt kort», noe NFFs dommersjef Rune Pedersen er enig i. Vi vet hvor vanskelig det er for ham å kritisere en dommeravgjørelse, men det gule kortet fra Svein Oddvar Moen var galt. Gamsten brukte det gamle trikset, gikk etter ballen og passet samtidig på å kviste motstanderen. Se, jeg traff jo ballen!
— Det er sånt som skjer, jeg er ikke en slik spiller og jeg godtok det gule kortet uten å protestere, sa Gamsten selv, og det så ut som om han hadde problemer med å skjule et glis.
Den andre episoden gjaldt Michael Dorsin, som i irritasjon sparket av full kraft mot Odds Herolind Shala og var centimetere fra å treffe ham i hodet. Morgenen etter sendte Dorsin en beklagelse til Shala, samtidig som han sa at det ikke var meningen å sparke.
Når han ikke traff og det ikke var meningen, hvorfor ba han om unnskyldning da?
Så langt er egentlig alt greit. Det vil alltid kunne forekomme slike taklinger og spark i kampens hete, og det vil alltid være slik at spillerne selv ønsker å prate bort saken. Det ville vært rart ellers.
Det som er betenkelig, er at Rosenborgs trener Hansen gjorde seg til overdommer og fastslo at gult kort til Gamsten var passe, og at Dorsin ikke sparket etter Shala med vilje. Basta.
Så får dommersjefen si hva han vil og TV-bildene vise hva de vil.
I Rosenborg er slike taklinger i orden, mener Hansen. Kunne han ikke heller si at slikt vil vi ikke ha i Rosenborg, og bli ferdig med det?