– Kan ikke du vaske opp nå, det er alltid jeg som gjør det.
– Men det er jeg som støvsuger.
– Men du vasker aldri gulvene eller tørker støv.
– Men jeg resirkulerer alltid, det gjør ikke du.
– Jeg vasker jo alltid badet.
– Men jeg klipper plenen.
Kjenner du deg igjen i de hjemlige diskusjonene rundt hvem som gjør hva, hvem som gjør mest eller hvem som burde gjøre mer av husarbeidet?
Kvinner og menns oppfatning av hvem som gjør mest, og om husarbeidet deles likt, spriker, ifølge årets Arbeidslivsbarometer utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for YS.
Menn tar med bilvask og hage
Rapporten viser en positiv utvikling for likestilling i arbeidslivet. Det skyldes blant annet en høyere andel menn og kvinner som deler husarbeidet nå enn i årene tilbake til 1989, konkluderer de.
Men det er en langt høyere andel menn som mener ansvaret for hus og hjem deles likt (52 prosent) sammenlignet med kvinner (36 prosent).
– Vi har spurt om «ansvaret for hus og hjem» bevisst for å få med mer enn bare husarbeid. Her vil kanskje menn svare litt annerledes enn kvinner, da de typisk vil ta med vask av bilen, vedlikeholdsarbeid, ansvar for regninger og hagearbeid. Det kan være årsaken til menn oppfatter at ansvaret deles mer enn det som er kvinnenes oppfatning, sier Arild Steen, instituttdirektør ved AFI.
To timer husarbeid hver dag
Statistisk sentralbyrå har kartlagt menn og kvinners tid brukt på husarbeid gjennom fire tiår – fra 1971–2010 i Tidsbrukundersøkelsen.
De viser at mens kvinnene bruker mer tid på jobb enn før og mindre tid på husarbeid enn før i denne perioden, er tendensen omvendt for mennene.
Det er særlig blant småbarnsforeldre endringene er størst.
Mødre med barn 0–6 år brukte i 2010 i gjennomsnitt 2 timer pr. dag til husarbeid, og dette er 1 time og 24 minutter mindre enn i 1980. I 2010 brukte fedre i gjennomsnitt en time og seks minutter pr. dag til husarbeid, mot 42 minutter pr. dag i 1980. ## Menn tar seg av vedlikeholdsarbeidet
Mens småbarnsmødrene fremdeles ser ut til å overgå partnernes innsats på husarbeidsfronten, er situasjonen en helt annen når det gjelder vedlikeholdsarbeid.
Her har det ikke vært noen økning i mødrenes innsats siden 1980, og i snitt bruker småbarnsfedre nesten fire ganger så mye tid på vedlikeholdsoppgaver som småbarnsmødrene.
Men – det går totalt sett langt mindre tid med til vedlikeholdsoppgavene enn til hus— og omsorgsoppgaver.
De yngste deler mest
NOVA har gjort tilsvarende undersøkelser om husarbeid. Mens omsorg for barn er tilnærmet likt fordelt for de fleste par, er husarbeid mer tradisjonelt delt:
I 11 prosent av parene gjør kvinnen nesten alt, i 60 prosent av parene gjør hun noe mer og i 25 prosent deles husarbeidet likt.
Og jo yngre parene er, jo likere er fordelingen av hjemlige plikter. Det samme gjelder hvis kvinnen jobber fulltid.
– Den faktoren som kanskje er mest utslagsgivende, er om kvinnene er høyt utdannet. De har de mest likestillingsorienterte holdningene, og da krever de nok i større grad at husarbeidet deles likt. Mennenes yrkesstatus og utdanningsnivå spiller mindre inn, sier forsker Thomas Hansen ved NOVA.
Deler mest i Oslo og Akershus
De har også funnet geografiske forskjeller: Par deler mest likt i Oslo og Akershus og minst på Østlandet og i Agder, og mer likt i tettbygde enn i spredtbygde strøk.
Både NOVA-studien og SSB finner at de med tradisjonelle holdninger til kjønnsroller deler tradisjonelt, mens de med likestilte holdninger deler mer likt.
Ut fra dette kan man kanskje konkludere at hvis man vil at husarbeidet skal deles likt; ta høy utdannelse, flytt til en by og få deg en partner med likestilte holdninger.
«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomi- og karrièremagasin.