Mange har ventet lenge på forslagene fra den grønne skattekommisjonen. Og allerede før anbefalingene ble fremlagt på en pressekonferanse onsdag formiddag, startet debatten. Det er ikke rart. Flere av forslagene vil bli oppfattet som såpass dramatiske at de neppe blir vedtatt. Blant annet foreslår kommisjonen at folk ikke skal kunne handle taxfree-varer på flyplasser og ferger. Dagens kvoter på alkohol foreslås opphevet.
Det spesielle ved skattekommisjonen er at både miljøforkjempere og de som tradisjonelt er minst interessert i slike spørsmål, reagerer sterkt på en del av forslagene. En samlet miljøbevegelse er svært kritisk til kommisjonens forslag om å vri avgiftene på bilsektoren fra drivstoff og over til bruk av veiene. Det kan i så fall innebære at drivstoff relativt sett blir mindre dyrt, mens bompenger, autopass og liknende blir dyrere. Det er et dårlig forslag. Forurensende biler bør beskattes hardere, mens miljøvennlige biler bør bli billigere. Nettopp transportsektoren må stå for viktige deler av fremtidens klimakutt her hjemme.
Bortsett fra slike enkeltforslag er det helt avgjørende at våre politikere tar rapporten som helhet opp til grundig vurdering. Og bruker de mest relevante forslagene til å akselerere det grønne skiftet. Vi er langt fra så gode på dette feltet som vi liker å tro, noe en fersk kåring av verdens mest klimavennlige land viser. Den ble lagt fram under klimaforhandlingene i Paris og viser at Norge ligger på en lite hederlig 36. plass. Det er ned fire plasser og bak de andre skandinaviske landene. Også det klimautskjelte USA ligger foran Norge på listen.
Det ligger inne i budsjettavtalen mellom regjeringen, KrF og V at regjeringen skal legge fram forslag basert på den grønne kommisjonens anbefalinger. Totalt sett foreslås det i rapporten endringer på mellom 25 og 30 milliarder kroner i norsk avgiftspolitikk. Det er mye penger, men så er det også store oppgaver vi står foran. Forhåpentligvis vil også det bli innfallsvinkelen når politikerne skal behandle kommisjonens rapport.