Det er april 1912. Unge Andreas Grostøl er med i følget når ni eikdøler drar ned dalen for først å ta båt fra Lyngdal til Kristiansand, deretter fra Kristiansand til England. De skal videre til Amerika for å søke lykken. På billettene til avgangen fra Southampton står navnet på amerikadamperen: Titanic.
Så vil ryktene i ettertid ha det til at kjentmannen i reisefølget havner i lystig lag, og at de andre ikke tør reise videre alene. Dermed blir de et døgn forsinket fra Lyngdal og mister båten videre til England. Riktignok kommer de seg til Amerika, men først senere, og med et skip som krysser Atlanteren trygt.
Så kan man filosofere:
Om han hadde gått ned med Titanic, Andreas Grostøl, som senere i livet skulle bli morfar til en herre ved navn Bjarne Skeie — hadde da Sørlandet anno 2015 hatt 10.000 kompetansearbeidsplasser i Node-bedriftene og mangfoldige flere i alt fra reisebyråer til bakerier og it-leverandører? Hadde de eksistert, alle de Node-relaterte jobbene i andre land enn vårt eget?
— Jeg må sitere hva et av mine sju barnebarn sa en kveld da hun skulle legge seg. «Sånn ble nå denne dagen». Når det gjelder mitt eget liv, kan det sikkert analyseres til den store gullmedalje. Det ble nå bare sånn, konstaterer Bjarne Skeie.
- Betyr det at du har tenkt å sette deg i gyngestolen?
— Å, nei. Mye som har med olje å gjøre, begynner å bli billig nå.Så du kan aldri vite! gliser han som ble født 2. mai 1945, og følgelig fikk med seg seks dager av krigen.
I dag er han 70. ## - Betydd enormt mye
— Bjarne Skeie har betydd enormt mye for det norske offshoremiljøet. Han er en av landets aller fremste industrielle entreprenører. Han har bygget opp flere selskaper som i dag inngår i store internasjonale konsern. Skeie har også betydd mye for Pareto og for meg personlig. Han trodde på oss og ga Pareto oppdrag fra vi var bitte små og har vært en kilde til inspirasjon og optimisme hele veien.
Slik lyder bursdagshilsenen fra Svein Støle, utflyttet mandalitt og mannen bak Pareto, en finansiell kjempe innen alt som har med internasjonal shipping og offshore å gjøre.
— Han vil gå inn i Kristiansands historie som en viktig industrireiser og næringsutvikler, sier Hans Christian Garmann Johnsen, professor ved UiA i samfunnsvitenskap med faglig base i økonomi, sosiologi, statsvitenskap og organisasjonsteori.
Han fortsetter:
— Bjarne Skeie er en gründer helt etter læreboka: Han har sterk tro på det han gjør, jobber målrettet og har en utholdenhet som gjør at han tåler motgang og nederlag. Han har også sett mulighetene - kall det gjerne forretningsmulighetene - i å kombinere forskjellig, eksisterende kompetanse. Han har nese for å handle på rett tidspunkt, og handle resolutt. Slik er også gründere, men en gründer er noe annet enn en gambler. En gründer har teft.
Ville bli ingeniør
At han skulle bli omtalt slik i moden alder, var ikke åpenbart da 14 år gamle Bjarne forlot Eiken for først å gå på yrkesskole på Lista, deretter på realskole i Kvinesdal. Men målbevisstheten og stayerevnen var der. Han skulle bli ingeniør.
— Min mor drev landhandel. Det var å lempe 50-kilos sekker og bruskasser døgnet rundt. Det ville ikke jeg, så jeg skulle bli ingeniør, selv om jeg hadde en veldig vag oppfatning av hva det var. Noe med å tegne og lage maskiner, minnes jubilanten.
Utdanningen ble tatt i Bergen. I samme by fikk han jobb som konstruktør hos kranprodusenten Munck, og ble der i ett år. I 1968 satte han kursen mot Kristiansand og fikk jobb hos Hydralift, som Eyvind Larssen og Bernt Reinhardt junior hadde stiftet tre år før. Så, i 1971, etter at Hydralift hadde utviklet de første hydrauliske skipskranene i Skeies tid som ansatt, hoppet han av og startet Maritime Hydraulics. Minimumskravet til aksjekapital var som i dag: 30.000 kroner. Bjarne Skeie hadde 10.000 selv, faren og en onkel lånte ham like mye hver.
Første oppdrag ble en fire-fem måneders reisereparasjonsjobb på en Høegh-båt. Den gang var det lov å jobbe 18 timer i døgnet, sju dager i uka. Skeie, eneste MH-ansatte, kunne fakturere 90.000-100.000 kroner. Deretter konstruerte han en hydraulisk rekesorteringsmaskin for Skruefabrikken og en hydraulisk maskin som skjøtet laminerte bjelker. Så kom et nytt Høegh-oppdrag: Et tusen kvadratmeters bildekk som skulle heves og senkes. Jobben ble gjort mens skipet seilte mellom Los Angeles og Yokohama, og Skeie både beregnet og utførte jobben.
Resten er historie, som vi skal komme tilbake til.
- Du klarte å skrape sammen 10.000 kroner. I dag rangerer Kapital deg som Norges 79. rikeste med en anslått nettoformue på 2,3 milliarder kroner. For å spørre som en sportsjournalist: Hvordan føles det?
— Pengene bare er der. Vi har et system som forvalter dem etter beste evne. Det er jo behagelig å være såpass velbeslått at jeg ikke trenger stresse når verdiene går opp og ned. Ikke minst gjelder det innen det feltet jeg er mest aktiv på selv, nemlig teknologiinvesteringer.
— Men det er vel en glede å ha lagt seg opp så mye?
— Ja, jøsse namn!
Den berømte traktoren
Men vi må tilbake til Eiken. Til «gråtassen» far til Bjarne Skeie kjøpte i 1953, som første traktor i bygda. Det ble en ny tid; i tillegg til å føre regnskap, jobbe på anlegg og i skauen, drive bensinstasjon med tilhørende service og bistå fru Klara med butikkdriften, begynte Berg Skeie også å leie ut traktor og seg selv til bønder i bygda. Eldstesønn Bjarne var med. Henrykt, forstås.
— Det begynte med at jeg satt på fanget når han kjørte. Jeg var jo ikke mer enn åtte år gammel da han kjøpte gråtassen. Men ganske raskt fikk jeg prøve meg bak rattet selv. Jeg hadde vel nettopp fylt ni når jeg slo høy på flatene på morgenen, mens far lå og sov på bakken i nærheten etter å ha jobbet gjennom natta, minnes Bjarne Skeie.
Kjøretøyet ble en sentral del av hans unge liv. Skulle han på bygdekino på Tingvatn, dro han av gårde på traktoren. Og tidlig ble han proff.
— En gang, i 12-13-årsalderen, drev jeg og slo gress for en kar som visst syntes jeg gjorde en så god jobb. Så han stoppet meg og begynte på en skrytetale, men ble hindret i snakkingen av gebisset. Så det tok han og ut og holdt i neven. Litt lengre ut i talen gravde han fram ei flaske med hjemmebrygg fra lomma - det var nok alkoholholdig, ja - og tilbød meg. Men jeg hadde vett til å takke nei. En annen gang, i samme alder omtrent, skulle jeg rygge et lass høy inn på en låve. Høysvansen sperret for utsikten bakover, og jeg spurte bonden om låvebrua var trygg. «Å ja da,» lød svaret. Men så gikk det ikke bedre til enn at brua knakk sammen. Traktoren og jeg ble heldigvis hengende på kanten, ellers kunne jeg ha blitt drept. Jeg løp hjem og hentet far, og sammen fikk vi ordnet med noen stokker, slik at traktoren kunne kjøres ned igjen. Da kom bonden og mente at vi måtte trekke fra tiden redningsoperasjonen tok, når vi skulle sende regning på timene! humrer syttiårsjubilanten.
Så blir han alvorlig, etter å ha fått følgende spørsmål fra Fædrelandsvennen:
- Mange har meninger om hva som har brakt deg så langt. Hva mener du selv?
— Jeg vokste opp i et miljø hvor folk jobbet uten å spørre om tidsrammer. Måtte noe gjøres, så ble det gjort, uansett når på døgnet det var og hvor lang tid det tok. Så husker jeg jo hvordan det alltid var folk i mors butikk, og hvordan far ble sur når mor ga for mye kreditt. Pengene måtte inn, for de skulle ut igjen! Far ga meg også stor frihet med traktoren - tenk hva det betydde for en unggutt! Lærdommen om å gi folk frihet tok jeg med meg videre. De som har jobbet for meg, har fått frihet til å utfolde seg. Og ja; de har ofte jobbet mye, til tider døgnet rundt. Men jeg lærte tidlig at dersom du jobber med noe som du synes er gøy, så blir du ikke trøtt.
Boretårnet som startet det hele
I dag snakkes det om «komplette borepakker». Nesten uten unntak leveres de av NOV, MHWirth eller Cameron Sense - tre verdensledende kristiansandsbedrifter hvor Bjarne Skeies rolle i oppbyggingsfasen har vært avgjørende viktig. Borepakkene er i realiteten supersterke, gigantiske roboter med bedre reaksjonsevne enn Lucky Luke, han som trakk revolveren raskere enn sin egen skygge. Og de styres fra en komfortabel stol i et lite hus med air condition og kaffeautomat. Det har vært en ufattelig utvikling siden amerikanerne ankom Nordsjøen med sin manuelle, ofte livsfarlige Texas-teknologi helt på tampen av 1960-tallet.
Og der passer det å gjengi en av de mange legendene om Bjarne Skeie. Den om boretårnet, «derrick-en.«
Det var i 1973. Noen sørlandsredere hadde dannet Viking Offshore og bestilt to borerigger, hvorav en var gitt navnet Haakon Magnus. Eierne var selv ansvarlig for å skaffe og montere boreutstyr, og Bjarne Skeies MH skulle levere kranene som kontrollerer sikkerhetsventilen på havbunnen, pluss selve boretårnet. Riggen skulle være ferdig i desember 1974, og da måtte tårnet være på plass innen mai samme året. Men Viking Offshores tekniske direktør Harald Vetnes skjønte at det kom til å trekke ut hos leverandøren i Oklahoma, og reiste like godt over. Der fikk han høre at de var nummer 36 i køen, og at de kanskje kunne få et boretårn i løpet av oktober.
Dermed ringte Harald Vetnes til Bjarne Skeie fra USA. Kunne han lage et boretårn selv?
— Ikke noe problem. Er det ikke bare en mast? lød svaret.
Og der må en berømt anekdote om kroner, dollar og Bjarne Skeies beslutningsdyktighet modereres. Jo visst er historien god, men ikke så god som den er blitt i ettertid. For riktignok spurte Skeie hva et boretårn kostet, og fikk til svar «cirka 600.000». Og riktignok ringte han opp igjen - etter å ha påtatt seg leveransen - for å spørre om det var kroner eller dollar (det var dollar). Men kontrakten mellom MH og Viking lød på «selvkost pluss et påslag», så i realiteten tok han ingen risiko, ikke for valutasmell og ikke for kostnadsoverskridelser.
— Jeg skjønte jo at de måtte ha den derrick-en, og at jeg kunne sette betingelsene selv. Dermed unngikk jeg all risk, kommenterer Bjarne Skeie selv i ettertid.
Mens Harald Vetnes minnes hva som videre skjedde:
— Bjarne og tre andre ingeniører satte seg ned og tegnet boretårnet. Jeg har aldri sett på maken til intenst arbeid; det skulle kunne tåle en rekke forskjellige belastninger. Men de fikset det. Tegningene ble levert til Alfred Andersen Mek. Verksted i Larvik, som vanligvis produserte kraftmaster. Der ble tårnet lagd. Hele jobben ble gjort så raskt at riggleveransen ikke ble forsinket, beretter Vetnes.
Han ser Viking-prosjektet som Skeies introduksjon til boreutstyrsbransjen.
— Han sikret seg rettighetene til tegningene. Bjarne så fremover, og skjønte at tårnet bare var rammen omkring alle verktøyene som trengtes for å drive oljeboring. Og litt etter litt utviklet MH mekanismer og maskiner, i hovedsak basert på høytrykkshydraulikk, som erstattet de manuelle operasjonene på boredekket. Bjarne viste evnen til å se muligheter, sier Harald Vetnes.
Sentrale menn
Senere, etter sin tid hos Viking Offshore, skulle Harald Vetnes bli en sentral og mangeårig medarbeider for Bjarne Skeie. Vetnes huskes fremfor alt som eksperten på «engineering» i Norwegian Rig Consultants (NRC). I Maritime Hydraulics (MH) var nå avdøde Erling Tambs et faglig motstykke — den eksellente maskinkonstruktøren.
Tambs og Skeie ble kjent da MH skulle levere ei hydraulisk kran til et skip KMV bygde.
— Jeg skjønte raskt at hydraulikk var noe Erling Tambs hadde store kunnskaper om, og bestemte meg for å prøve å få ham over til meg. Men det tok litt tid før jeg lyktes, husker Bjarne Skeie.
Da samme Skeie ble slått til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i november 2007, var Harald Vetnes blant talerne. Slik, i konsentrert form, rekapitulerer han innholdet:
— Du er fullstendig respektløs overfor det etablerte. Du ser muligheter, ikke problemer. Du har en utrolig gjennomføringskraft - kall det gjerne stahet. Du har et unikt kremmertalent. Du bryr deg aldri om bagateller, men skiller det vesentlige fra det uvesentlige. Du har evne til å ta raske beslutninger. Og du kan være egoistisk og hardhendt, men har samtidig evnen til å begeistre og motivere.
Med fare for å overse noen: Blant andre, sentrale medarbeidere av Bjarne Skeie skal nå avdøde Birger Skeie nevnes. («Bjarne sydde sammen team, Birger ordnet opp når det ble problemer», som én oppsummerer oppgavefordelingen de to Eiken-firmenningene imellom.) William Willumsen var viktig i pionertiden, Jon Erik Reinhardsen - i dag toppsjef i børsnoterte PGS - likeså.
- Du omtales som en gudbenådet motivator. Ifølge dine omgangsvenner er du uvanlig raus. Men midt oppi rosen sier din nøkkelmedarbeider Harald Vetnes at du kan være egoistisk og hardhendt. I Oslos finansmiljø er du kjent for å bruke utestemme og språk som ikke tillates på trykk i Fædrelandsvennen. Det er også et faktum at ikke alle som har hatt med deg å gjøre i forretningslivet, eller hatt deg som leder, minnes deg med glede. Hva tenker du selv om det?
— Man skal være hard i klypa i forretninger. Ja, jeg har kunnet være ganske hard. Kanskje er det derfor man er blitt det man er blitt.
- Når vi først er inne på ikke-idylliske tema: Du har hatt kreft. Er du god igjen?
— Jeg hadde en ganske hard runde med lymfekreft i magen. Til høsten er det fem år siden siste cellegiftbehandling. Går det som jeg håper og tror, blir jeg snart erklært frisk.
Noen gode historier
Nå må jo ikke stemningen bli trykket på en dag som denne. Derfor bringes herved noen av de mange lystige Bjarne Skeie-anekdotene. Olav Kvaale, markedsmann hos dagens MHWirth og Bjarne Skeies reisefølge ved utallige anledninger, forteller:
— En gang bød NRC på en stor jobb på Ekofisk, som jo ble drevet av Phillips Petroleum. Phillips-toppene kom for å se på dette lille, helt ukjente selskapet og ba om å bli tatt med gjennom kontorene. Bjarne ledet an ute i Barstølveien, hvor NRC holdt til i én etasje, MH i en annen. Men han tok like godt amerikanerne med gjennom begge etasjene, uten å nevne at det dreide seg om to selskaper. De var godt fornøyde, NRC fikk jobben og det ble starten på en boom for selskapet.
En annen gang skulle MH selge et sett «riser tensions» — en innretning som holder plattformen i ro når det er bølger, og som består av to store, hydrauliske sylindere. De selges alltid som det - et par. Som sko. Men da Bjarne ble spurt om prisen på fem millioner var for hele innretningen, svarte han «Nei, per sylinder». Og sannelig fikk han ordren. Mannen er en kremmer av Guds nåde. Og beslutningsdyktig. En gang det bød seg en anledning til å kjøpe prisgunstige borerør, ble han spurt av en innkjøper om prisen var i dollar per fot, dollar per meter, kroner per meter eller kroner per fot. «Bare kjøp - det er billig!» svarte han.
Olav Kvaale minnes også en episode som sier noe om Bjarne Skeies vektlegging av standardisering.
— Hydralift hadde omsider fått gjennombruddskontrakten og skulle levere to komplette borepakker til Santa Fe i Houston. Stor stas, naturligvis, men ingeniørene fant ut at de ville gjøre nummer to enda litt bedre enn nummer én. Da holdt Bjarne allmøte og ba alle som hadde noe med Santa Fe-jobben å gjøre, om å reise seg. De sto opp i kantina på Dvergsnes, stolte og fulle av forventninger til hva høvdingen ville si. «Den som endrer en tøddel, får med meg å gjøre!» viste budskapet seg å være. «Tydelig ledelse» kalles slikt, humrer Olav Kvaale.
Sense-gründer Tom Fedog har en annen historie om de samme Santa Fe-riggene:
— Rolf Gullaksen hadde jobbet i lang, lang tid i Houston for å få kontrakten på plass. Da det endelig skjedde, ringte Bjarne,og Rolf hadde nok ventet seg noen hyggelige ord om innsatsen. Men Bjarne dveler aldri ved suksesser, han ser kun fremover. «Hva er det neste store, Rolf?» var det han hadde på hjertet.
Eiken nok en gang
Bjarne Skeie er sterkt knyttet til Eiken. Han tilbringer mye tid der. Han har forlengst overtatt slektsgården med 40 mål innmark og 500-600 mål utmark. Han fisker og jakter i Eiken-traktene. De siste årene har han bygd et helt hyttetun ned mot Lygnavatnet med boenheter til seg selv og fru Aud, samt til de tre barna med ektefeller og egne barn. Det er fellesrom med plass til samlet bespisning og eget lefsebakeri.
- Lefsebakeri?
— Å, ja. Jeg synes det er gøy å lage lefser, og godt også. Men det hender jeg trenger litt hjelp fra familiemedlemmer i Eiken.
— Hvorfor er du så engasjert i Eiken?
— Både Aud og jeg synes det er uvanlig vakkert der. Og så er det hyggelig å omgås mennesker jeg har kjent siden jeg var ganske ung. Noen av dem er jeg i slekt med også.
Her skal det legges til at undertegnede journalist, høsten 2014, var med Bjarne Skeie til Skottland for å se på en Prospector-rigg han var sterkt involvert i. Det ga anledning til å observere hvordan eikdølen møtes med den ytterste respekt i det fullstendig globale, men ikke veldig store miljøet som drillingfolket utgjør. Det ga videre anledning til å oppleve Bjarne Skeie forklare sin amerikanske venn og forretningspartner Bill Rose hvordan man tilbereder rakfisk - på ikke-perfekt engelsk med tydelig Eiken-aksent.
— Han har kommunikative evner som gjør ham tilpasningsdyktig i et bredt spekter av miljøer. Sagt på en annen måte: Han er en liketil person, bemerker professor Garmann Johnsen.
Epilog 1
Bjarne Skeie har vært engasjert i utallige selskapsdannelser, oppkjøp, børsnoteringer og aksjesalg. På det meste i sin tid som operativ leder, hadde han et firesifret antall ansatte. I dag leder han fortsatt Skeie Group, men nå er det et holdingselskap med en håndfull ansatte og investeringer på hovedområdene eiendom, finans og teknologi.
På Skeie Groups hjemmeside ligger en historisk oversikt over forskjellige nøkkelhendelser. Her bringer vi kun et lite utdrag og noen få kommentarer fra Fædrelandsvennen i parentes:
1971: Stifter Maritime Hydraulics.
1980: Kjøper Maritime Well Service. (Kom etter hvert under Kjell Inge Røkkes kontroll, eies nå av andre)
1982: Stifter Norwegian Rig Consultants.
1984-86: MH og NRC børsnoteres i Oslo, Tentech kjøpes.
1986-87: MH, NRC og Tentech fusjoneres og børsnoteres under navnet Skeie Group.
1989: Overtar Pusnes.
1989: Selger aksjene i Skeie Group til ABB. (Turbulent periode!)
1990: Investerer i riggselskapet Ocean Rig (ble dyrt!) og andre prosjekter.
1990: Kjøper ut Hydralift fra det som da fortsatt heter Skeie Group. Hydralift har da 50 ansatte og omsetter for 60 millioner kroner.
1991-2002: Hydralift vokser, både organisk og gjennom en serie oppkjøp. I 2002 passerer omsetningen 2,5 milliarder kroner.
2001: Etablerer riggselskapet Sinvest.
2002: Hydralift selges til National Oilwell. Selskapet har da 700 ansatte.
2006: Sinvest selges til Aban Singapore (med 2,5 milliarder kroner i gevinst).
2006: Etablerer riggselskapet Skeie Drilling & Production.
2010: Selger Skeie Drilling & Production til amerikanske Rowan.
2010: Går inn som stor eier i riggselskapet Prospector Offshore Drilling.
2014: Selger aksjene i Prospector Offshore Drilling til amerikanske Paragon Offshore.
— Fra begynnelsen var Bjarne Skeie rendyrket ingeniør og teknolog. Så lærte han seg markedet, etter hvert også de livsviktige finansene. Ingen andre behersker denne bransjen som ham, sier én som har observert ham lenge.
Selv sier den engasjerte syttiåringen dette:
— Fremtiden er ikke mekanikk, hydraulikk og service, men data. Vinner blir den som får kontroll over styringssystemene, informasjonsflyten og dokumentasjonen knyttet til boring og utvinning. Og det er kompetanse som gjerne kan overføres til andre fagfelt.
Epilog 2
- Gratulerer med dagen. Skal den feires?
— Min kone og jeg skal på en utenlandstur sammen med gode venner.