I pøsregn og på slapseføre trillet Bjellas store svarte turnébuss inn foran Hotell Norge lørdag ettermiddag. Selv om mange forbinder visesangeren med en kassegitar og ikke særlig mer enn det, er det noe annet når han drar ut på turné med fullt band. Lørdag kveld inntar de scenen på Kick igjen. Det er gått to år siden Spellemannvinneren var her sist, og karrieren har bare gått én vei siden da.
— Jeg er jo en artist som slo gjennom i "voksen alder", og det at jeg nå får muligheten til å reise rundt med verdens beste band er egentlig bare helt fantastisk. Det er riktig å si at det er som å leve guttedrømmen i alder av 45 år, sier Bjella.
Voksen artist
Debutplata "Heidersmenn" kom ut i 2009, rett før han rundet 40 år. Før det hadde Stein Torleif Bjella både jobbet som journalist i Hallingdølen, som dørselger og spilt bass i diverse band som aldri klarte å komme seg veldig mye lenger enn Hallingdal. Han sier selv at han var tilfreds med rollen som "sidekick" i diverse band, og det var ikke før han møtte produsent og musiker Kjartan Kristiansen (Dum Dum Boys) at solokarrieren virkelig kom på gli. Tredjeplata "Heim for å døy" har fått strålende mottakelser, og i disse dager er Bjella ute på en omfattende Norgesturné.
— Jeg hadde vel aldri egentlig trodd at jeg skulle leve av musikken, men Kjartan ble en slags ledestjerne for meg. Jeg er fremdeles ikke helt komfortabel med å kalle meg soloartist, for det handler jo om hele bandet, sier Bjella.
Prisbelønt
Men soloartist har han blitt, og de siste årene, også en både respektert og prisbelønt en. Til nå har han fått med seg både en Spellemannpris, en Prøysenpris og en Bendiksenpris. For det er et eller annet med tekstene til Bjella som griper publikum. Sårhet, lengsel, kjærlighet, sunget av en lavmælt bygdemann som plutselig dukket opp litt sånn ut av det blå. Hvilken nerve er det denne mannen har truffet?
— He he. Det har jeg ikke noe veldig godt svar på. Men jeg synger jo mye om kjærligheten. En skulle jo tro det var det eneste jeg tenkte på. Og så liker jeg å fortelle om menneskeskjebner og å være individorientert. Hver låt har på en måte sin hovedperson. Mange sier det er tristhet i tekstene, men jeg liker nok bedre å kalle det bitterhet. Og så er det mye lengsel, ja det er det, sier Bjella.
Hjem til restskatt
Rett etter konserten på Kick lørdag bærer det videre for Bjella, bandet og turnébussen. En og en halv dag hjemme i Ål etterfølges av en ny, lang rekke spillejobber. Tobarnsfaren innrømmer at det kan være tøft å være borte fra familien i over en måned i strekk.
— Nå blir det en kjapp tur hjemom for å legge ut musegift og betale restskatten, smiler han.
Les anmeldelsen av konserten til Stein Torleif Bjella på fvn.no søndag og større intervju i Fædrelandsvennens papirutgave mandag.