Stikkord for hans engasjement og innsats er kamp mot atomvåpen på norsk jord, kamp mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet, kriminalreform og kamp for å få gjenopptatt spionsaken der Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel. Fra 1985 til han døde har Haugestad først og fremst markert seg som spiondømte Arne Treholts forsvarer i perioden fra 1985 til 1992, og deretter talsmann for Treholts gjenopptakelsessak blant annet gjennom den omstridte boka «Kappefall — Et varslet justismord» i 2004. Bare noen få dager før han døde, fortalte Haugestad at han bisto med å skaffe materiale til en planlagt film om Arne Treholts historie.

«Dynamo» i EEC-kampenSin største politiske innsats gjorde Arne Haugestad som daglig leder av Folkebevegelsen mot medlemskap i EEC i årene 1970 til 1973. Historikeren Berge Furre har i boka «Vårt århundre» (1991) kalt Haugestad en «dynamo» i den bevegelsen som førte til at motstanderne av norsk medlemskap den 25. september 1972 vant folkeavstemningen med 53,5 prosent av de avgitte stemmer.

Året før - februar og mars 1971 - hadde Haugestad en sentral rolle i de begivenhetene som førte til at statsminister Per Borten måtte trekke seg, slik at den borgerlige firepartiregjeringen gikk i oppløsning. Borten hadde på et fly til København vist Haugestad et fortrolig dokument. Dette ble kjent, og måten Borten taklet denne saken på, utløste regjeringens fall.

— Arne Haugestad ledet en bevegelse som skrev politisk historie i Norge. For nei-siden vil hans navn stå skrevet i historien med gullskrift, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen.

KriminalreformMindre kjent i dag er Arne Haugestads bidrag i 1961 i kampen mot atomvåpen på norsk jord. Han var da leder i Det Norske Studentersamfund, valgt med støtte fra de konservative studentene. Hans standpunkt førte til at en stor del av hans styre trakk seg, men Haugestad beholdt formannsvervet semesteret ut.

I 1970-årene - etter EEC-kampen - var Arne Haugestad embetsmann, og arbeidet med den kriminalreformen som justisminister Inger Louise Valle i Odvar Nordlis regjering ville gjennomføre. Haugestad ble i 1975 ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og sjef for Fengselsstyret. Det var han som førte i pennen «Stortingsmelding nr. 104 (1977-78) om kriminalpolitikken».

Denne kriminalmeldingen ble meget omstridt, justisminister Valle ble skiftet ut i 1979, og Arne Haugestad ble i 1980 sorenskriver på Lillehammer.

Treholt-sakenI 1985 avsluttet Haugestad sin embetsmannskarriere og ble advokat. Siden har svært mye av hans engasjement handlet om Treholt-saken, med gjenopptakelsesbegjæringen til Høyesterett i 1989 og senere boka «Kappefall - Et varslet justismord».

Arne Treholt ga denne umiddelbare reaksjonen til VG på meldingen om Arne Haugestads død:

— Dette kom som et sjokk på meg. Jeg har hatt telefonkontakt med ham opptil de siste dagene, og jeg besøkte ham i Horten sist sommer. Det vil bli et dypt savn etter ham. Arne har vært en støtte for meg i 23 år. Han har vært en kompromissløs ivaretaker av mine interesser. (©NTB)