— Jeg hadde en manager for ti år siden, som sa jeg måtte ha noe overordnet å jobbe mot, slik som Nico & Vinz som skulle på toppen av Billboard og erobre verden. Men jeg har aldri vært en sånn artist. Jeg har aldri hatt det store målet som jeg skal jobbe mot, sier Ropstad.
Tre nominasjoner
Venndølen har fått fart på artistkarrieren etter å ha byttet engelske rock- og poplåter med norske viser. Det har gitt ham tre Spellemannominasjoner på to år. I fjor var han nominert i «Viser» og «Tekstforfatter», i år er han igjen nominert i «Viser».
- Ropstad har gode vinnersjanser
— Jeg registrerer at for hvert lille skritt jeg tar, så er det stadig kulere og kulere ting som skjer. Det er ikke slik at karrieren min har begynt å gå bakover, med at det kommer færre folk på konsertene eller at jeg spiller på kjedeligere steder. Nå skal jeg spille på Rockefeller 29. januar, og det er første gang at jeg er navnet på plakaten der. Det er et klart steg i riktig retning. Så lenge utviklingen går den veien, er det bare å fortsette, sier 40-åringen.
Skriver hele tiden
Jeg har aldri tenkt sånn «Yes, jeg skal fylle Spektrum»
Erlend Ropstad, artist
— Når og hvor skriver du musikken din?
— Jeg skriver småstykker og småstrofer hele tiden, og så samler jeg det opp, gjerne som innspillinger på iphonen eller små setninger i små, ulinjerte notatblokker jeg har. Jeg samler opp i løpet av en periode på kanskje ett år, deretter tar jeg to måneder hvor jeg sitter og skriver og skriver og skriver. Da har jeg ingen spillejobber, og skriver fra ni om morgenen til fire om ettermiddagen.
- Jeg kommer aldri til å bli en slik artist som stikker trynet opp på tv med tre fingre i været og sier «Stem på meg»
— Hva inspirerer deg i den prosessen? - Jeg hører på musikk for å bli inspirert. Jeg treffer folk. Jeg prøver å lese litt, og få impulser fra omverden. Og ting jeg har opplevd, eller som står meg nær. Ting som foregår i mitt liv. Eller jeg kan ta en Håkan Hellström iblant, og forandre litt på en kjempehit og kalle den min egen. Det kan også skje.
Tror Siri Nilsen vinner
Det ble ingen Spellemannpris på Ropstad i fjor, og han holder ikke seg selv som favoritt i år heller. Han tror Lillebjørn Nilsens datter, Siri Nilsen, vinner visekategorien. Pris eller ikke, Ropstad er ikke typen som tar av. Han jobber med et nytt album, og skal i studio i løpet av våren.
— Jeg har noen mål for 2015, men det kan jeg ikke snakke om enda. Jeg er en veldig nøktern fyr i forhold til sånn der. Jeg har aldri hatt en ambisjon om å bli noen som helst form for rockestjerne eller popstjerne. Jeg vil bare lage musikk, og da er det en annen tankegang. Jeg har aldri tenkt sånn «Yes, jeg skal fylle Spektrum», sier venndølen.
Selv om han har bodd flere år i Oslo, får han med seg litt av det som rører seg rundt musikkbransjen på Sørlandet.
Det er ikke slik at karrieren min har begynt å gå bakover
Erlend Ropstad, artist
— Jeg har lest at det har blitt argumentert for at det var en liten sørlandsbølge, eller i hvert fall en krusning, for noen år tilbake og at den kanskje ikke ble så mye av. Jeg så Janki (Jan Kenneth Transeth, red.anm.) og Karma var ute i Fædrelandsvennen før jul og sa at det var ikke så mye spennende artister der nede, og det er trist hvis det er sånn. Men det høres veldig rart ut, og kan ikke stemme. Men jeg kjenner ikke miljøet der nede så godt lenger. De jeg kjenner fra musikkmiljøet i Kristiansand, har blitt byråkrater som sitter og saksbehandler. Jeg vet søren ikke hvordan musikkmiljøet i Kristiansand er for tiden.