**"The Angry Birds Movie"
ANIMASJON
USA 2016
6 år**
Filmen er basert på det populære spillet «Angry Birds», som er lastet ned over 250 millioner ganger. Og for min del, ble jeg egentlig positivt overrasket. Du trenger ikke ha spilt spillet for å se filmen, men for oss som har spilt det, er det likevel imponerende å se at de har klart å skape en sammenhengende historie ut av en spillverden fylt av ulogisk galskap.
Handlingen finner sted på den idylliske Fugleøya, som er et lite stykke paradis på jord, befolket av en gjeng fugler som ikke kan fly. Alle lever i fred og harmoni, bortsett fra hissigproppen Red. Temperamentet hans tolereres dårlig av de andre fuglene, og han må blant annet gå på sinnemestringskurs etter en litt uheldig episode på jobben. Så da en gjeng griser ankommer øya og Red aner at det er fare på ferde og advarer de andre, er det ingen som vil høre på ham.
Dette er Clay Kaytis og Fergal Reillys regidebut, men de har mange store produksjoner bak seg som animatører for både Warner Bros. og Disney. Manusforfatter Jon Vitti («The Simpsons», «Alvin og gjengen») leverer et morsomt manus med vitser for både barn og voksne, og sammen med fabelaktig animasjon og gøy musikk blir dette ganske så underholdende. Spesielt moro for det yngre publikummet, men absolutt severdig for oss andre også.
Terningkast 4.
Anmeldt av Cathrine Sordal.
Ny nordisk noir
**"Flaskepost fra P"
Danmark 2015
Thriller
Regi: Hans Petter Moland
Manus: Nikolaj Arcel
Skuespillere: Fares Fares, Nikolaj Lie Kaas, Søren Pilmark, Johanne Louise Schmidt, Jakob Oftebro, Pål Sverre Hagen, Lotte Andersen.
Aldersgrense: 15 år**
«Flaskepost fra P» er den tredje filmen i rekken basert på Jussi Adler-Olsens bøker om spesialetterforskerne i avdeling Q. De to første filmene «Kvinnen i buret» og «Fasandreperne» ble regissert av den danske regissøren Mikkel Nørgaard, men denne gangen har nordmannen Hans Petter Molan («Kraftidioten») overtatt regien. Med seg på laget har han også nordmennene Jakob Oftebro og Pål Sverre Hagen.
Etterforskerne Carl Mørck (Nikolaj Lie Kaas) og Assad (Fares Fares) må igjen løse gåtene ingen andre kan. Mørck sliter i tillegg med angst og nevroser og synes alt er meningsløst. Da de får en flaskepost fra en liten gutt som det viser seg forsvant på 90-tallet, må han imidlertid legge sine indre demoner til side. For det viser seg at flere barn har forsvunnet og bevisene leder dem til en Jehovas Vitne-menighet, og til den grufulle oppdagelsen at kidnapperen og seriemorderen fremdeles er aktiv.
Filmen er typisk nordisk noir, og liker du tv-serien «Broen» vil den garantert falle i smak. Historien er både dyster, grusom og nervepirrende, og tar opp interessante tanker rundt tro og tvil. Den er også akkurat passe neglebitende spennende, og jeg kommer aldri til å assosiere de knallgule rapsåkerne i Danmark med ren idyll igjen.
Terningkast 4.
Anmeldt av Cathrine Sordal.
En sjarmerende kjempe
**"Historien om den sjenerte giganten"
Island 2015
Drama
Regi: Dagur Kári
Manus: Dagur Kári
Skuespillere: Gunnar Jónsson, Ilmur Kristjánsdóttir, Sigurjón Kjartansson
Aldersgrense: 9 år**
Den prisbelønte islandske regissøren og manusforfatteren Dagur Kári («Nói albinói», «Voksne mennesker», «The Good Heart») er tilbake med nok en gripende film om mennesker som faller litt utenfor det «vanlige» samfunnet, eller som har litt ekstra utfordringer. Produsenten er den kjente regissøren Baltasar Kormákur («Everest», «2Guns»).
«Historien om den sjenerte giganten» handler om Fúsi (Gunnar Jónsson), en 43— år gammel mann som fremdeles bor hjemme hos moren. Han lever ikke noe godt liv. Han er svært overvektig, blir mobbet på jobb, og hans eneste interesse er å gjenskape militære slag fra andre verdenskrig. Men så får han et gavekort til et line dance-kurs, og der møter han Sjöfn (Ilmur Kristjánsdóttir) som snur opp ned på tilværelsens hans.
Filmen, som vant Nordisk Råds Filmpris i 2015, utfordrer våre egne fordommer, og minner oss om at det er så mye mer ved mennesker enn det vi ser ved første øyekast. Fúsi viser seg å være en ressurssterk, varm, kjærlig og lojal mann når han bare får sjansen til å vise det. Og det vakreste med hele filmen er ikke bare når andre ser det, men når han begynner å se sin egen verdi og begynner å tro at han fortjener å være lykkelig. En nydelig film, som selv om den er lavmælt, får frem budskapet klart og tydelig.
Terningkast 5.
Anmeldt av Cathrine Sordal.