FARSUND: — Vi kunne ikke klart oss uten. Alle produktene vi lager er innom en robot, og vi har automatisert eller robotisert alle deler av produksjonslinjen, forteller teknisk sjef ved Benteler Automotive Farsund, Stein Åge Buch.
I produksjonslokalene til bildelprodusenten i Lundevågen like utenfor Farsund er over 80 roboter i arbeid 24 timer i døgnet, fem dager i uka.
Bedriften trekkes fram av flere som den fremste i bruk av roboter i landsdelen. Blant bilmerkene som kjøper styrekomponenter og svingarmer støpt i aluminium er Jaguar, Ferrari, Mercedes, Bentley, Range Rover og Daimler.
— Kunder som er villig til å betale for lettvekt og høy funksjonalitet kommer til oss. Og hos oss får de det vi kaller kortreist aluminium fra smelteverket til Alcoa et steinkast unna, forteller fabrikksjef Jon Ola Ystgaard.
Siden 1997
Hos Benteler Automotive er hverken roboter eller automatiserte prosesser noe nytt. Det har vært på plass siden fabrikkens start i 1997. For det er i bilindustrien, som farsundsbedriften er en del av, og i elektronikkindustrien at roboter har vært i bruk lengst.
— I bilbransjen har man gjerne en serie som lages over sju år med høye volumer. Det er de samme operasjonene som utføres dag ut og da inn, og da kommer roboter til sin rett, forklarer Buch.
Per i dag er det likevel ingen av de over 80 robotene i Lundevågen som samhandler med mennesker.
Les også:
Nå kommer robotene!
— Men vi jobber med såkalt 'vision technology' som gjør at en robot kan utføre forskjellige operasjoner på bakgrunn av hvilket emne den tar, forteller Ystgaard.
Sensorteknologi
Noe prosjektleder Kristine Wikander i kompetanseprosjektet Future Robotics forteller er det nye store. Kompetanseprosjektet er et samarbeid mellom næringsklyngene Node, Eyde, Digin, Lister-alliansen, Sinpro og Sørlandsporten Teknologinettverk som er ledet av UiA.— Det er mye som har skjedd på robotfronten de siste årene. Blant annet har programmeringen av dem blitt veldig mye enklere. Nå kan du få en robot som vet hvilken prosess den skal gjøre, bare ved å vise den deler. Ved hjelp av sensorteknologi, som 3D-sensorer, er det en helt annen verden enn for 20 år siden, sier Wikander.
Også roboter som kan jobbe sammen med mennesker er på full fart inn.
— Det er ganske fascinerende. Du kan ta og dytte på dem uten fare for å bli skadet. Det åpner seg store muligheter, særlig i bransjer utover bil- og elektronikkindustrien hvor bruken har vært størst til nå, fortsetter hun.
- Yrkesgrupper vil bli borte
Professor Tor Wallin Andreassen ved NHH, som driver med forskning og undervisning innen markedsføring og tjenesteinnovasjon, tror mange ikke har tatt innover seg hva slags revolusjon vi står overfor.
— Mange jobber vil forsvinne og hele yrkesgrupper bli borte. Ta sjåføryrket som et eksempel. Selvkjørende biler, som både Google, Tesla og Volvo er langt fremme med, vil gjøre sjåfører overflødige. Som igjen har følgekonsekvenser. Selvkjørende biler følger jo trafikkreglene til punkt og prikke og vil redusere antall trafikkulykker vesentlig; noe som igjen får betydning for forsikringsselskapene som vil selge mindre bilforsikringer, forklarer Andreassen, som også viser til positive konsekvenser.
"Jeg har allerede anbefalt min gode sønn Fredrik, som er valutamegler, å finne seg en ny jobb.
Tor Wallin Andreassen
— Utgifter til helsevesenet vil reduseres på bakgrunn av færre trafikkrelaterte skader. Og eldre mennesker vil i større grad bli mobile. Selv om de mister lappen, kan de fortsatt beholde bilen, forteller han.
Sjåføryrket er imidlertid ikke det eneste som står i fare for å bli erstattet av maskiner.
Anbefalt sønnen å bytte jobb
— Jobber som er lette å beskrive, og som kan brytes ned i 0 og 1, som i prinsippet er et dataprogram, kan fort bli automatiserte. Finansmeglere er et eksempel, og jeg har allerede anbefalt min gode sønn Fredrik, som er valutamegler, å finne seg en ny jobb. De som er trygge er yrkesgrupper hvor kreativitet og empati er viktig, som kunstnere, trenere, lærere og helse- og omsorgsyrker, sier Andreassen.
Det vil likevel ta tid før robotiseringen, automatisering og digitaliseringen, også kalt den fjerde industrielle revolusjon, blir fullt implementert.
— Det er lett å finne eksempler på arbeidsoppgaver som kan forsvinne, men dette skjer ikke i morgen. De som blir eksponert raskest er de som har manuelle oppgaver, som for eksempel en sveiser for en bedrift på Sørlandet. Da kan man fort bli erstattet av en robot som sveiser bedre, ikke blir sur, ikke streiker og ikke trenger en røykepause i ny og ne. Rent bedriftsøkonomisk er typiske industriforetak ideelt for robotisering. Å erstatte arbeidskraft med kapital er mye billigere for bedriftseierne og en god investering, sier Andreassen.
Flytter arbeid hjem
Som følge av robotisering har man hos Nøsted Kjetting i Mandal faktisk kunne hente hjem produksjon som tidligere var satt ut til underleverandører i lavkostland.
— Lykkes vi med å robotisere, kan mer flyttes hjem. Nytt moderne utstyr gjør at vi får flere oppgaver her i Mandal, sier fabrikksjef Bjørge Reiersen, men påpeker samtidig at utenlandsk produksjon fortsatt er en del av kjettingprodusentens strategi.Hos den tradisjonsrike industribedriften ved utløpet av Mandalselva, er robotene et element i en avansert automatisering.
— Det er først når vi kan få robotene til å jobbe sammen med avanserte produksjonsprosesser at man tar ut de store mulighetene, mener Reiersen.
— Med robotene får vi mer fleksibilitet inn i produksjonen og kan gjøre ting kjappere. Vi bruker mindre energi, mindre stål og mindre kapp, konstaterer fabrikksjefen.
For selv om automatiserte maskiner enn så lenge tar opp mesteparten av plassen i fabrikkhallen, er robotene på full fart inn.
— Vi har bygd opp en forsøkscelle hvor fem roboter jobber sammen og gjør en komplett operasjon. Når de er i full drift vil de kunne produsere like mye som resten av den automatiserte produksjonen, forteller Reiersen.
Utvider arbeidsdagen
Kristiansand Skruefabrikk, som leverer mekaniske tjenester til tradisjonell industri, skip og offshore innenfor maskinering, montering, testing, plate- og sveisearbeid, har også tatt i bruk roboter.
— Vi har hatt to roboter som brukes med hver sin dreiebenk for å automatisere produksjonen og bli mer konkurransedyktige. Robotene går helt av seg selv og kan kjøres ubemannet. Det utvider normalarbeidsdagen og reduserer lønnsutgiftene våre, med tanke på at en person var bundet opp til maskinen før, sier styreleder og medeier Øyvind Holte.Fabrikken vurderer også å ta i bruk roboter til grading og sliping av støpegods.
— Det er en kjedelig og tung arbeidsoperasjon som det hadde vært greit å gjøre noe med. I dag er det to personer som må gjøre den tunge og støvete jobben, forteller Holte, som foruten de to robotene også kan skilte med over 30 såkalte CNC-maskiner, eller datastyrte verktøymaskiner, i fabrikklokalene.
- Sørlandet ligger etter
Professor og forskningsgruppeleder for Robotikk og Automasjon ved UiA, Geir Hovland, mener sørlandsk næringsliv generelt sett har noe å strekke seg etter når det kommer til robotisering og automatisering.
— Vi har noen hederlige unntak, men generelt sett ligger vi litt etter. I en undersøkelse som målte antall industriroboter i bruk i Norge lå Vest-Agder ganske bra an, mens Aust-Agder og Finnmark lå nederst, forteller Hovland.Han tror likevel forholdene ligger til rette for en kraftig forbedring.
— Den svake norske krona gir muligheter for å hente arbeidsplasser hjem igjen. Og klarer man å holde kostnadsnivået nede ved hjelp av automatisering, kan arbeidsplassende beholdes selv om krona stiger, tror UiA-professoren.
Men kan komme i forkant
Som også mener ledigheten blant sørlandske ingeniører kan snus til noe positivt.
— Det finnes en rekke tjenester innenfor 'tingenes internett' som arbeidsledige ingeniører med en gründer i magen kan utvikle, sier Hovland og fortsetter:
— I en stor fabrikk kan man ha hundre- eller tusenvis av sensorer på maskiner og roboter som samler inn data og sender det til skyen. Dermed kan man sitte hvor som helst i verden å samle inn og beregne enorme mengder data i nåtid, forteller UiA-professoren, som betegner nettopp denne datakraften som en del av revolusjonen.
— Selvkjørende biler kan lære seg den enkeltes sjåførs kjøremønster. Smartklokker kan overvåke nyutskrevne hjerteopererte pasienter som ved hjelp av algoritmer kan oppdage hjerteforstyrrelser og sende ambulanse om nødvendig. Mulighetene er uendelige for gründere, mener Hovland.
Robot som kollega
Det kan de også være for vanlige arbeidstakere.
Selv tror jeg det å ikke ta i bruk roboter er en større fare for norske bedrifter enn det motsatte.
Bjørge Reiersen
— For en lege kan Doktor Watson-prosjektet (hvor blant annet all medisinsk kunnskap blir samlet og prosessert i en IBM-utviklet datamaskin) være til stor hjelp. Watson flyr gjennom alle dokumenter som passer til pasientens symptomer og gir utfyllende informasjon om hva som kan ligge bak. For meg som professor ville et tilsvarende Professor Watson-prosjekt kunne spilt opp en litteraturgjennomgang mye raskere, forteller NHH-professor Andreassen, og legger til:
— Poenget er at roboter ikke bare trenger å være negativt, men tvert imot ta bort kjedelige og farlige arbeidsoppgaver, som for eksempel det å desarmere en bombe i Forsvaret.
- Større fare å unngå roboter
På kjettingfabrikken i Mandal mener man robotiseringen gir både nye produkter og nye muligheter.
— Noen arbeidsplasser faller bort, men så dukker det opp noen nye som kanskje er mer interessante. Selv tror jeg det å ikke ta i bruk roboter er en større fare for norske bedrifter enn det motsatte. Da faller man lett akterut, sier fabrikksjef Reiersen, som ikke frykter konkurransen fra lavkostland.
— Jo mer prosessen automatiseres, dess mindre viktig blir lønnsnivået. Med samme maskinkost, strømkost og materialkost i Norge som lavkostlandet Kina, blir lønnskostnadene mindre viktige, og da kan man produsere fra hvor som helst i verden. Selv fokuserer vi på høyteknologisk produksjon av kvalitetskjetting. Vi jager ikke ordrer fra kunder som skal ha den enkleste kjettingen, forteller Reiersen.
I Farsund har også robotisering og automatisering ført til mindre behov for ansatte. I november i fjor opplyste bedriften at de måtte redusere staben med omlag 70 ansatte, i stor grad grunnet effektivisering.
— Det var litt grunnet markedsforholdene, men den største årsaken var effektivisering av drift, innrømmer fabrikksjef Ystgaard.
Future Robotics
Men både i Farsund og Mandal fremheves viktigheten av samarbeid.
— Det er ikke tvil om at sørlandsk næringsliv henger etter på robotisering, men gjennom Future Robotics kan vi få til et felles løft, sier Stein Åge Buch i Benteler.
Noe som sannsynligvis faller i god jord hos prosjektlederne i kompetanseprosjektet.
— Future Robotics handler om kunnskap, kompetanse og deling. Vi jobber med en tematikk som interesserer, og bør interessere, mange, sier prosjektleder Søren Kragholm.- Vårt prosjekt ser først og fremst på industrien og de automatiseringsmulighetene som finnes her. Bedriftene har i varierende grad tatt i bruk automatisering og robotisering, og gjennom arbeidet vårt prøver vi å koble bedriftene sammen, sier prosjektleder Kristin Wikander.
Future Robotics har i utgangspunktet blitt støttet av kompetansefondene for to år. Etter det kan det bli et fast nettverk og vi jobber med å få fram flereforskningsprosjekt med UiA og industrien i Agder.
Kobler akademia og industrien
— En ting er å knytte industrier og bransjer sammen, men like viktig er det å koble forskningsmiljøet sammen med industrien, fortsetter Wikander.
— Vi håper jo at Mechatronics Innovation Lab (også kjent som Sørlandslaben, journ.anm.) som åpner neste sommer blant annet skal kunne hjelpe tradisjonell industri i å teste robotteknologi i praksis før man kjører fullskala i egen produksjonslinje. Det er nemlig sistnevnte som er kostbart, ikke robotene i seg selv, sier Kragholm.
Det har også ført til at den næringsklyngen Sinpro i Lindesnes-regionen har etablert et 'future technology platform' prosjekt.
— Kan man få bedriftene til å velge samme teknologiplattform, bygges kompetansen mye fortere. I stedet for å gjøre det forskjellig i alle bedrifter, kan vi jobbe sammen, sier prosjektleder Merethe Nøsted von Zernichow og får støtte av fabrikksjef Reiersen i kjettingprodusenten.
Må opp med farten
— Tidligere har teknologien rundt robotene vært bransjerettet, men nå blir den relativt lik uavhengig av om man produserer kjetting, medisin eller bildeler. Fremover er vi avhengig av en helt annen fart i teknologiutviklingen. Da blir samarbeid viktig, mener han.
Og får følge av sin fabrikksjefskollega Ystgaard i Benteler.
— Da jeg kom til Benteler fra smelteverksbransjen tenkte jeg 'ååh, er det ikke mer som skal til?' Kostnadene er ikke så høye som mange tror, og en robot koster ikke 10 millioner kroner. Om bare flere bedrifter kunne litt mer om robotisering og automatisering tror jeg overgangen til den neste industrielle revolusjonen for landsdelen kunne gått fortere.
Vi ruster industrien på Sørlandet for fremtiden
Nå kommer robotene du skal ha følelser for
Robotene kommer
50 må gå fra bildelfabrikk
Varsler snarlig byggestart
Sparer millioner på energitiltak
Kjetting for de tøffeste forhold