AFGHANISTAN: 23. mai ble det kjent at fire norske soldater ble skadet, mens en finsk soldat ble drept, av en bombe i Meymaneh i Nord-Afghanistan. Regjeringen uttalte i etterkant at dette er en situasjon man må regne med når man deltar i en militær operasjon. De mener en bombe ikke bør forandre holdningen til Norges bidrag i Afghanistan. Det er jeg enig i. Men burde vi vært i denne situasjonen i det hele tatt? Problemet er at vi deltar i en militær operasjon som ikke har et fredelig mål nært for øyet. Norske ungdommer slåss i en krig, under NATO-kommando, tusenvis av kilometer unna. Til og med SV, partiet som i sin tid ble stiftet pga. NATO-motstand, støtter norsk deltakelse i denne krigen.Motstanderne er al-Qaida og Taliban, får vi høre. Dette er en voldsom forenkling. Etter at NATO-styrkene kom til Afghanistan, har livet blitt veldig mye vanskeligere for mange afghanere. For det første lever de i en krigssone. For det andre har mange afghanske bønder mistet næringsgrunnlaget, fordi det er blitt forbudt å dyrke opium. Opiumsdyrking er selvsagt uakseptabelt, men opium var landets største eksportartikkel. Når bøndene ikke har alternativer, fører forbud til fattigdom og hat mot de utenlandske soldatene. Det fører igjen til styrking av motstandsgrupper, både Taliban og andre; som vil leve et liv uten NATO i nabolaget. Men NATO, og Norge, fortsetter å føre denne krigen mot flere motstandere. De rekrutterer mer enn noensinne — voldsspiralen snurrer.Taliban-regimet i Afghanistan var grusomt. Det er ingen tvil om at Afghanistan sårt trengte demokrati, menneskerettigheter og ny kurs. Men har krigen, med verdenspolitiet USA i spissen, bedret situasjonen? Er mer krig rett medisin i et land der det har vært krig i generasjoner? Neppe. Forrige kapittel var maktkampen under den kalde krigen, som i sin tur ga grobunn for Taliban og al-Qaida. Det som trengs nå, er støtte til gode krefter i Afghanistan som kjemper for endring; så trengs det økonomisk og humanitær hjelp til å rydde opp og bygge landet etter alle krigene. FN kunne spilt en viktig rolle her. Det kunne vært riktig å støtte en norsk styrke i Afghanistan, hvis vi ikke hadde vært part i en krig. Hvis FN hadde en ikke-aggressiv rolle, der soldatene passet på landsbyer og garanterte sikkerheten mens ny infrastruktur ble bygd.I dag er det flere hundre norske soldater i Afghanistan, i Norges største militære operasjon siden 2. verdenskrig. USA, etter 11. september, er besatt av hevnlyst, og denne får dessverre styre mye av vår tids internasjonale politikk. Når skal blodtørsten ta slutt slik at Afghanistan kan få oppleve fred? Det er tragisk at den norske, «rød-grønne» regjeringen er aktivt med på dette. Regjeringens krigspolitikk og SVs flukt fra gamle prinsipper og hjertesaker viser at vi trenger et sterkt, nytt venstreparti i Norge. Reidar Strisland3.-kandidat Rødt/RV Kristiansand