KHAO LAK: — Det føles godt å være her igjen. Samtidig er det sterkt. Det er flere av lokalbefolkningen som vi lærte å kjenne i fjor som har hatt et tøft år, men som har klart å komme seg på beina igjen. De er veldige glade for at turistene vender tilbake, sier Inger Lise Solås og ser ut over havet der monsterbølgene kom for nøyaktig ett år siden. Denne dagen er det blikkstille.I går deltok hun sammen med forloveden Hermann og barna Pernille (17) og Mathias (12) på minnemarkeringen på Pakarang-stranden her i Phuket. Det ble en sterk opplevelse for alle som overvar seremonien.Fædrelandsvennen møter familien mens de ventet på at minnemarkeringen skulle ta til på stranden der 35 nordmenn mistet livet i fjor. Hit har de kommet sammen med mange av de andre nordmennene i felles transport i regi av Sjømannskirken fra Karon Beach, halvannen time unna.Mandalsfamilien bor igjen på Karon Beach, slik de gjorde i romjulen i fjor. Hotellet ligger om lag en kilometer fra hotellet de bodde på den gang. - Vi hadde aldri vært i Thailand før, og hadde vært her i seks dager da bølgene kom, forteller Inger Lise. Så bølgen
Om morgenen 2. juledag var barna utålmodige etter å komme seg på stranda, og gikk i forveien mens mamma pakket. Pernille og Mathias så den første bølgen komme og skylle over hele stranden opp til veien som lå rundt 50 meter fra hotellet.- Vi sprang til mamma og fortalte hva som hadde skjedd, forteller Mathias.Sammen gikk de ut og så på ødeleggelsene. Så kom det en langt større bølge, og de stormet opp i leiligheten sin i 4. etasje. Denne gang kom den helt opp til hotellinngangen.Ingen ble altså skadet, men Inger Lise beskriver timene og dagene etter med sterk usikkerhet og redsel for hva mer som kunne komme. Ryktene fløy om flere bølger, men det kom ikke flere og de kom seg til Bangkok fire dager etter tragedien. Hjem til Norge reiste de 3. januar.Familien understreker sterkt at de ikke på noen måter vil fremstå som «flombølgeoffere».- Det skjedde en slik uendelighet av tragedier at vår lille historie ikke er noe i forhold, sier Inger Lise.Likevel føler de det riktig å delta i minnemarkeringene på ettårsdagen i går.- Tsunamien har selvsagt satt et sterkt preg på oss også dette året. Vi kom veldig tett på katastrofen, og vet svært godt hvor heldige vi er som kom oss i live og uskadet fra dette, sier Inger Lise.De lar ikke være å reise tilbake i frykt for nye flodbølger. - Nei, det går ikke an å tenke slik. Vi kan alle rammes av ulykker uansett hva vi gjør, sier Hermann, som forsikrer at alle har sovet godt i de dagene de har vært her. Ikke store forskjellen
Når vi treffer dem, har de vært i Phuket ei uke. De synes ikke det er store forskjellen fra forrige gang de var på Karon Beach, vel å merke før bølgene kom. - Det var ikke mye som ble ødelagt der vi var i fjor. Bølgene var ikke like kraftige som her i Khao Lak, som ikke hadde noen beskyttelse da tsunamien kom, sier Hermann og ser bortover Pakarang-stranden der bølgene dundret rett inn i hotellene Blue Village og South Sea. Blue Village er totalt ødelagt, mens South Sea bare er et skall. Her henger løse gardiner, veggene er slått ut og man kan skimte noen møbler hulter til bulter. Ingen har gjort noe særlig forsøk på å rydde her.- Dette forteller om voldsomme krefter, sier Inger Lise som innser at det bare er en tilfeldighet at ikke de valgte et hotell i Khao Lak fremfor Karon Beach i romjulen i fjor.De setter seg blant andre som skal delta i minnemarkeringen, både pårørende og andre som ble berørt i fjor.- Dette var så rørende at det er vanskelig å puste, sier Inger Lise etterpå. Og Hermann nikker.Etter markeringen deltar familien på felleslunsjen som arrangeres i en gjenoppbygd strandrestaurant. Nå skal de fortsette ferien sin slik de vet befolkningen ønsker at de skal.- Vi er deres levebrød, og beste måte å hjelpe dem på er ved å komme hit, sier familien Solås.