Det viser tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

Så langt i år er det registrert 440 tilfeller av Lyme borreliose, også kalt bare borreliose. I hele 2018 ble det registrert 421 tilfeller, mens rekorden ble satt i 2017 med 438. Antall registrerte tilfeller av TBE (skogflåttencefalitt) var i hele fjor 26, og det var regnet som høyt. Per oktober i år var det allerede registrert 34 tilfeller.

Umulig å si noe nå

Seniorrådgiver Solveig Jore ved Folkehelseinstituttet understreker at alle tallene for 2019 er foreløpige, og at det er umulig å vite nå hva det endelige antallet ender på.

– Vi ser at tallene for Lyme borreliose per dags dato ligger på linje med 2017 og 2018, sier hun til NTB.

– Per oktober måned har vi 34 registrerte TBE-tilfeller, og vi vet ikke om dette representerer en midlertidig økning i antall tilfeller, eller om det er en ny trend. Vi vet altså ikke om dette er på grunn av mer årvåkenhet fra klinikere, økt testing av pasienter eller om det er en reell økning i området over tid, sier Jore.

Møte før jul

Forekomsten av TBE er generelt og tradisjonelt svært lav i Norge, med totalt 143 tilfeller meldt MSIS i 24-årsperioden 1994 til 2017.

Varselklokkene ringte derfor i fjor, med 26 tilfeller meldt inn på ett år. Da det tallet ble passert tidligere i år, med en særlig økning i Telemark, bestemte Folkehelseinstituttet seg for å se nærmere på hva som er årsaken til denne økningen. Det skal gjøres undersøkelser og hentes inn opplysninger, blant annet i et møte med berørte instanser.

– Det er berammet et møte nå før jul med smittevernleger, kommuneoverleger i de aktuelle kommunene i Telemark, mikrobiologer i området, Flåttsenteret og Folkehelseinstituttet, sier Jore.

Det er stor variasjon i sykdomsbildet, men TBE-viruset kan i verste fall gi betennelse i hjerne og ryggmarg.

Sensommerøkning

Når det gjelder borreliabakteriene, som kan gi alvorlig Lyme borreliose, har det de siste fire-fem årene vært omtrent like mange hvert år som blir diagnostisert i Norge, drøyt 400 tilfeller.

I første halvår av 2019 var det registrert 104 tilfeller, mens snittet for de fem foregående årene har vært 105 – altså ganske likt tidligere år.

Årets sensommer- og høsttall ligger imidlertid 35 prosent over det som er snittet for tilsvarende periode de siste fem årene.

– Det kan være mange ulike faktorer som spiller inn, men en varm og fin sommer kan gjøre at flere mennesker blir eksponert for flåttbitt, siden de er mer ute i skog og mark, for eksempel, sammenlignet med en regnfull og kald sommer. Klimaet vil i tillegg også påvirke selve flåtten, som ikke vil være særlig aktiv under et kaldt og vått klima, sier Jore.

Økende trend

Det er ikke bare i Norge det har vært en økning i antall alvorlige tilfeller de siste 20–30 årene.

– Lyme borreliose har hatt en økende trend i flere land i Europa og i Nord-Amerika. WHO har utpekt sykdommen som en prioritert flåttbåren sykdom, siden den nå er den mest vanlige vektorbårne sykdommen i Europa. Den er en «klimasensitiv sykdom», og de pågående globale klima- og miljøendringene blir tilskrevet mye av denne trenden, sier Jore.

Parallelt med dette har det vært en utvikling i folks bevissthet rundt smittefare, økt testing, samt medisinsk utvikling med behandling og diagnostikk.

Alt dette gjør det komplisert si noe om årsaken til at smittetallene endrer seg fra år til år.