AGDER: — Nye undersøkelser i Norge og i Europa viser at antisemittisme er et voksende problem, sier Hans Fredrik Grøvan til Fædrelandsvennen.

Vil støtte sikkerhetstiltak

Stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad har sammen med sitt parti KrF nylig fremmet forslag om en handlingsplan mot antisemittisme. De ønsker at regjeringen skal sikre årlig markering av Holocaust-dagen på alle skoler, og at lærerutdanningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust. De ber også om at det mosaiske trossamfunn får løpende støtte til sikkerhetsutgifter ved jødiske institusjoner i Norge, og at straffeloven skal endres for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.

— Vi fremmet et lignende forslag i 2011, men fikk ikke gjennomslag. Nå er det en annen sammensetning i Stortinget og vi tror at vi nå kan få det gjennom, sier Grøvan.

- Spesiell situasjon

— Hvorfor vektlegger dere ikke andre grupper?

— Undersøkelser viser at 3,5 prosent av norske elever opplever negative hendelser på skolen. Dette gjelder jødiske barn spesielt. En tredel av dem opplever negative hendelser på skolen, mens bare fem prosent muslimske barn opplever det samme, svarer Grøvan.

Partikollega Kjell Ingolf Ropstad er derimot åpen for å utvide forslaget til å gjelde flere grupper.

— Jødene er i en spesiell situasjon, men jeg ser at dette også kan gjelde romfolk for eksempel.

Vil inkludere flere

En rapport fra det mosaiske trossamfunn viser at 16 prosent av de spurte jødene hadde opplevd antisemittisme. Ti prosent mener at det er et stort omfang av antisemittisme i Norge.

Alf Egil Holmelid (SV) mener at det er bra at KrF vil fokusere mer på antisemittisme, men kommer også med en oppfordring:

— Det er også viktig å fokusere på rasisme, og hets mot muslimer og romfolk.

Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied har følgende kommentar:

— Det er ingenting i dagens læreplaner som er til hinder for å ta dette inn i undervisningen.

- Deltakelse er forebyggende

Tidligere Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) satte i sin tid i gang et prosjekt som ledet fram til "demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger i skolen"(Dembra). Senter for holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) kurser nå lærere ved fem skoler på Østlandet.

— Vi har fokus på to ting. At skolene skaper inkluderende arenaer der elevene kan delta med sine ideer og innspill. Mennesker som føler seg ekskludert ekskluderer andre, og derfor er deltakelse forebyggende. Den andre komponenten er kunnskap. Vi jobber mye med kritisk tenkning og kildekritikk. Skolene er takknemlige for at de kan diskutere lokale problemer, sier Peder Nustad ved HL-senteret.

— Er dette det som skal til for å bekjempe fordommer?

— Å jobbe mot fordommer er en kontinuerlig prosess, og det vi gjør er bare en liten del av alt skolene gjør med dette.

Kjell Ingolf Ropstad mener at måten Dembra jobber på bør videreutvikles.