To ribbeinsbrudd har skapt problemer for Birgit Skarstein i forberedelsene til Paralympics. Skarstein er nummer to på verdensrankingen og klarer ikke å snike seg unna stempelet som norsk gullhåp i roing under lekene i Rio.

Nylig ble hun nummer to i verdenscupen i Polen, en halv båtlengde bak Rachel Morris fra Storbritannia som vant den 1000 meter lange distansen. Men treningen i vinter har vært utfordrende.

— Jeg hadde siste kjenning med det siste ribbeinsbruddet i februar, sier Skarstein.

To tretthetsbrudd

Skaden var den andre i sitt slag de siste to årene, og ribbeinsbruddene er et resultat av belastningen som er knyttet til roingen.

— Det er tretthetsbrudd som følge av aktiviteten. Presset mot ribbeina blir stort når jeg ror, sier Skarstein.

Birgit Skarstein i aksjon i italienske Varese tidligere i år. Foto: Balint Czucz

Den siste skaden skjedde på det aller siste intervalldraget på ei treningsøkt.— Det er ille når sånt skjer i en bevegelse i båten, sier hun.

Oppsøkte mentaltrener

Mens funksjonsfriske roer sverger til sykling som alternativ trening ved slike skader, er situasjonen annerledes for Birgit.

— Det er beste for meg er å være i ro. Det er ikke lett, men jeg vet at det er det beste opplegget for meg der og da. Jeg kan trene litt teknikk på håndgrep, da, sier hun.

I høst oppsøkte hun mentaltrener Karina Andersen Aas for å få bukt med frykten for at nye ribbeinsbrudd skal oppstå.

— Du trekker deg, når du frykter at du kan bli skadet igjen. Det gjør noe med teknikken, sier Skarstein som opplever mentaltreningen som nyttig.

I OL-bobla

Hun er for lengst inne OL-bobla, men i helga hadde hun noen sjeldne fridager hjemme i Trøndelag. Hun startet sesongoppkjøringen i oktober, og var i Portugal i store deler av vinteren. Mandag dro hun på samling til italienske Milano sammen med Olaf Tufte og de andre norske roerne.

— Jeg har så lyst til at det skal bli bra og tenker roing hele tida. Tenk, man trener i fire år for å prestere i fem minutter, sier Skarstein om det som venter henne i Rio, et mesterskap som for øvrig er dobbelt så stort som vinter-OL.

— Sommerparalympics er utrolig stort og krevende, sier hun.

- Hva gjør du når du kobler av?

— Da er jeg med venner og familie. Og jeg drar på trening uten mål og mening. Det er deilig å bare få frisk luft, sier Skarstein som har 800 treningstimer i året.

- Vil du beskrive deg selv som OL-favoritt?

— Jeg er den med høyest skade av alle i eliten, men jeg skal være den som er sterkest, avslutter Birgit Skarstein.