To ribbeinsbrudd har skapt problemer for Birgit Skarstein i forberedelsene til Paralympics. Skarstein er nummer to på verdensrankingen og klarer ikke å snike seg unna stempelet som norsk gullhåp i roing under lekene i Rio.
Nylig ble hun nummer to i verdenscupen i Polen, en halv båtlengde bak Rachel Morris fra Storbritannia som vant den 1000 meter lange distansen. Men treningen i vinter har vært utfordrende.
— Jeg hadde siste kjenning med det siste ribbeinsbruddet i februar, sier Skarstein.
Skarstein: - Jeg har aldri rodd så fort før
Troppen offentliggjort: OL-klar seks måneder etter fødselen
To tretthetsbrudd
Skaden var den andre i sitt slag de siste to årene, og ribbeinsbruddene er et resultat av belastningen som er knyttet til roingen.
— Det er tretthetsbrudd som følge av aktiviteten. Presset mot ribbeina blir stort når jeg ror, sier Skarstein.
Den siste skaden skjedde på det aller siste intervalldraget på ei treningsøkt.— Det er ille når sånt skjer i en bevegelse i båten, sier hun.
Oppsøkte mentaltrener
Mens funksjonsfriske roer sverger til sykling som alternativ trening ved slike skader, er situasjonen annerledes for Birgit.
— Det er beste for meg er å være i ro. Det er ikke lett, men jeg vet at det er det beste opplegget for meg der og da. Jeg kan trene litt teknikk på håndgrep, da, sier hun.
I høst oppsøkte hun mentaltrener Karina Andersen Aas for å få bukt med frykten for at nye ribbeinsbrudd skal oppstå.
— Du trekker deg, når du frykter at du kan bli skadet igjen. Det gjør noe med teknikken, sier Skarstein som opplever mentaltreningen som nyttig.
Roeneren Birgit Skarstein: - Jeg føler meg ikke hemmet. Jeg er frisk
Nå skal Skarstein pigge av fra konkurrentene
I OL-bobla
Hun er for lengst inne OL-bobla, men i helga hadde hun noen sjeldne fridager hjemme i Trøndelag. Hun startet sesongoppkjøringen i oktober, og var i Portugal i store deler av vinteren. Mandag dro hun på samling til italienske Milano sammen med Olaf Tufte og de andre norske roerne.
— Jeg har så lyst til at det skal bli bra og tenker roing hele tida. Tenk, man trener i fire år for å prestere i fem minutter, sier Skarstein om det som venter henne i Rio, et mesterskap som for øvrig er dobbelt så stort som vinter-OL.
— Sommerparalympics er utrolig stort og krevende, sier hun.
- Hva gjør du når du kobler av?
— Da er jeg med venner og familie. Og jeg drar på trening uten mål og mening. Det er deilig å bare få frisk luft, sier Skarstein som har 800 treningstimer i året.
- Vil du beskrive deg selv som OL-favoritt?
— Jeg er den med høyest skade av alle i eliten, men jeg skal være den som er sterkest, avslutter Birgit Skarstein.