Jeg satt som limt til kriminalsjefinspektør Stephan Derrick og hans assistent Harry Klein (på platåsko) hadde løst mordgåten: "Solo für Margareta".
Dette er tredje gang NRK spoler i gang serien med den tyske politimannen som jeg ble en svoren fan av da den ble vist første gang i 1977. Jeg mener jeg fikk med meg alle 281 episodene som ble sendt de påfølgende 22 år til 1999!
I 2009 kom reprisen – 281 episoder, unnagjort på to år. Og nå er jaggu Derrick i gang igjen på NRK2 – hver bidige dag.For Derrick og Klein er politigjerningen et kall. Jeg hører heller aldri at de klager over ubekvem arbeidstid, krever høyere lønn eller mer tid med familien (begge er for øvrig ugift). Men dette var før Arne Johannessens tid. Ettersom tilliten til politiet er blitt en smule frynsete, kan det være motivet med en ny runde Derrick?
Jeg tviler på at jeg er innom NRK2 klokka 17.00 hver dag fremover for å se dem avsløre nye drapsmenn. For der i gården er henleggelse fremmedord. Men jeg mener at det var to saker duoen ikke løste. Men bevares, to av 281 saker gir en solid oppklaringsprosent.
Detektimen
For de som nå er under 50 år vil bokstavene i denne bloggen falle inn under begrepet fjernsynshistorie.
Fredagene på tv var mord, hevn og lidenskap i det som var Detektimen. Derrick ble sendt under denne programvignetten.
Detektimen ble innført som et begrep i 1960 med serien "Fire rettferdige menn".
Men sus i serken for Detektimen ble det ikke før utpå høsten i 1961 da den første episoden av "Perry Mason" med Raymond Burr i hovedrollen ble sendt. Da kan vi snakke om en vekkelse som fór over landet. I motsetning til advokattroikaen Nordhus, Hestenes eller en Klomsæt mener jeg å huske at Perry Mason vant samtlige saker – til fortvilelse for aktor Hamilton Burger. Joda, Perry var en racer i skranken.
Detektimen hadde storhetstiden fram til 1990. Men alt har sin tid – også Derrick.
Jeg medgir glatt at det er mer klasse over Sarah Lund i danske "Forbrytelsen".
Husker du
Jeg mimrer litt fra fjernsynets barndom i kjølvannet av mitt gjensyn med Derrick.
NRKs første offisielle sending var 20. august 1960. Odd Grythe ledet ballet fra Den Norske Opera. Den samme Grythe husker jeg best fra "Husker Du" sammen med Ivar Ruste. Da måtte det være ro i stua. Det var program for de som hadde levd en stund. Det hadde ikke jeg.
Det som imidlertid "har satt seg" i skallen av "dei faste postane" som hadde premiere på NRK-fjensyn i 1960 er følgende:
SØNDAG: "Sportsrevyen". Tror jeg så alle. Men husker muligens best den som ble sendt 1. april 1979. Henning Rivedal var programleder og annonserte inn at den første søndagen i hver måned skulle Sportsrevyen være på nynorsk! Så kom Knut Bjørnsen, Jon Herwig Carlsen og Knut Th. Gleditsch. Alle snakket nynorsk. Jeg fikk fnatt, men var ikke alene. Det var duket for tidenes telefonstorm mot NRK. Nasjonen gikk rett i baret på denne aprilspøken som kom før vi fikk søndagsaviser. Ideen til tidenes aprilspøk i NRK kom fra Kjell Kristian Rike. Det kom mye godt fra karen fra Byglandsfjord.
MANDAG: "Mandagsfilmen". Det ble spetakkel mellom Kinematografenes Landsforbund og NRK da spillefilmer som var produsert for kino skulle vises på fjernsyn. Som et kompromiss ble det til at filmene på fjernsyn skulle vises på mandager, siden denne dagen hadde de svakeste besøkstallene på kino. Dessuten skulle ikke mandagsfilmen begynne før kl. 21.15, slik at folk kunne få meg seg "syveren" på kino.
Mandagsfilmen ble en knallsuksess for fjernsyn og ditto publikumsfiasko for kinoene på mandagene. Besøkstallene på kino ble nær halvert på mandager de neste 15 år.
Det var heller ikke ferskvare vi fikk i mandagsfilmene den første sesongen. Mener å huske (eller fått fortalt) at det var masse filmer fra 1930/1940-tallet.
Mandagsfilmen var hellig, skulle ikke flyttes på – bortsett fra en septemberdag i 1963. Da ble filmen "Adam hadde fire sønner" fra 1941 flyttet til en onsdag på grunn av en valgsending.
TIRSDAG: "Fjernsynsteateret". Det forbinder jeg mest med de saunabadende, vodkadrikkende, stumme typene fra Finland. Det skjedde ingen verdens ting.
Selvfølgelig ikke riktig. Det var garantert storproduksjoner av våre store i denne bransjen – som Kielland, Hamsun, Ibsen og resten av kostebinderiet. Men min kulturelle horisont strakk seg da ikke lenger enn Hardy-bøkene. Jeg vet ikke om den har blitt utvidet nevneverdig med årene.
FREDAG: "Detektimen" – tidligere omtalt.
Fem på topp
Her er mine "Fem på Topp". I parentes året de hadde premiere for norske seere:
1. "KOJAK" – Telly Savalas (1975). Skallet politimann fra New York. Var storrøyker i tidlige episoder, men gikk over til kjærlighet på pinne.
2. "PERRY MASON" – Raymond Burr (1961). Viste at lovene ikke var skrevet forgjeves. Introduserte begrep som "objection, your honor", "sustained", "overruled".
3."DERRICK" – Horst Tappert (1977). Politimann som bare i ytterste nødsfall trakk sitt tjenestevåpen (PPK 7,65). Serien eksportert til 102 land og skal visstnok også ha blitt brukt til opplæring av politifolk i Kina.
4. "HELGENEN" – Roger Moore (1963). Ingen engelske bilprodusenter var interessert i å levere bil til serien. Derfor kjørte Simon Templar med en glorie over sveisen Volvo.
5."COLUMBO" – Peter Falk (1972). Alltid undervurdert av mistenkte. Shabby utseende, men det skal ha vært skuespillernes egne klær! Bing Crosby skal for øvrig ha sagt nei til denne rollen. Han ville ikke få tid til å spille golf...