Når 100 års dagen for forfatteren Roald Dahl skal markeres kommer man ikke utenom Strand hotell på Fevik.
— Jeg husker godt første gang jeg traff ham, sier tidligere hotelldirektør Jan Stabell, som var direktør på hotellet mellom 1975 og 1980. ## Ventet på nøkler
Det var sommeren 1975. Den nytilsatte hotellsjefen hadde lagt seg på gulvet i stuen for å leke med sin lille sønn da en nærmere to meter lang mann plutselig sto midt i rommet. Roald Dahl skulle ha nøklene til rom 306. Rommet familien alltid benyttet når de ferierte på Strand hotell.
— Det ble ikke noe hjertelig førstemøte, sier Stabell og smiler.
Det er ikke hver dag et hotell setter av en helg for å hylle en av sine tidligere gjester. Denne helgen gjør Strand hotell et unntak. I en rekke sommere fra rundt 1960 til slutten av 70-tallet ferierte den verdenskjente barnebokforfatteren og resten av familien hans på strandhotellet i den koselige bukta på Fevik. Det var hans faste feriested i Norge.
Gikk mye tur
Roald Dahl ble født i Cardiff i Wales, men hadde norske foreldre.Som voksen bosatte han seg først i New York før han sammen med resten av familien flyttet til England i 1954.
Forfatteren skrev flere av sine kjente romaner i perioden familien tilbrakte sommerne på Strand hotell. «Charlie og sjokoladefabrikken» (1964), «Den fantastiske Mikkel Rev» (1970) og «Danny og den store fasanjakten» (1975) kom alle ut mens familien Dahl residerte på Strand.— Jeg vet ikke om han skrev noe særlig mens han oppholdt seg på Fevik. Han tilbrakte mye av dagene med å gå turer, sier Stabell.
Selv om Dahl ikke så på seg selv som særlig norsk, opplevde han norgesferiene med foreldrene sine som svært idylliske. Som liten ferierte han flere steder på Østlandet. I boka «Boy» skriver han at å reise til Norge hver sommer var som å reise hjem. Som voksen dro han med seg sin egen familie til Fevik.
Der pleide familien å tilbringe tre uker hver sommer.
— Det var fast takst. Først kom konvoluttene med sjekker fra diverse skandinaviske forlag. Deretter kom telegrammet fra Roald Dahl om at sjekkene skulle oppbevares i hotellets safe til han og familien ankom, forteller Stabell.
Ikke nok oppmerksomhet
Og nå er vi tilbake til direktørens første møte med forfatteren. Dahl hadde nemlig en forventning om å bli møtt på parkeringsplassen med nøklene til hotellrommet.
Direktør Stabell, som ikke kjente til Dahl fra før, hadde ikke tålmodighet til å vente hele dagen.
— Jeg hadde gått i kokkelære før jeg begynte i hotellfaget og hadde nok ikke den kulturelle bagasjen som skulle til for å gi Dahl den oppmerksomheten han mente han fortjente.
Da nøkkelen var overlevert, gikk familien til hotellrommet for å begynne sørlandsferien. Den tidligere hotelldirektøren husker forfatteren som en ganske privat person.— Da var det noe annet med resten av familien. Hans daværende kone, Patricia Neal, var et imøtekommende menneske. Og barna .... barna var svært søte med oss som jobbet på hotellet.
Kjent kone
Patricia Neal var en feiret, amerikansk skuespillerinne. Hun vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i 1964 etter at hun spilte mot Paul Newman i filmen «Villstyringen Hud».
— Etter hvert ble vi klar over at hun hadde litt av en historie å se tilbake på. Hun var en veldig jordnær kvinne. Jeg husker også at barna lagde sitt eget lille univers av oss som drev hotellet. Min kone var «queen Bente», sønnen vår «prins Peter» og hunden vår, Capo, ble omdøpt til «prins Capoo», ler Stabell.
Selv ble han kalt «king Jan».
I flere biografier blir Roald Dahl beskrevet som krevende og sta. Tor Edvin Dahl skriver i sin biografi «Roald Dahl» at han ble kastet ut av en klubb han var medlem av i London. Samtidig var forfatterskapet hans preget av at han svært ofte så ting gjennom barns øyne. Mange mener en skolegang preget av disiplin og en aktiv tjeneste som flyger under andre verdenskrig preget forfatterskapet hans. Ifølge hotelldirektøren var han en sammensatt person.— Enkelte ganger var han svært vennskapelig. Andre ganger var han veldig lukket. Du visste aldri helt hvilket «hjørne» du traff han i, minnes Stabell.
Tilbaketrukket luksus
Stemningen som hersket på Strand hotell på begynnelsen av 70-tallet kan sammenliknes med den man finner i den danske tv-serien «Badehotellet».I 1975 hadde hotellet fortsatt en trio som spilte taffelmusikk til middagen og dansemusikk etterpå. Man hadde faste sommergjester som forventet å spise ved det samme bordet år etter år. Det ble servert «afternoon tea» til gjestene på stranden.
— Du kan vel si at stilen var mondén. En form for tilbaketrukket luksus, sier Stabell.Under middagene i den fornemme spisesalen hendte det av og til at forholdet mellom hotelldirektøren og forfatteren ble satt på prøve. Roald Dahl var en ruvende skikkelse som fylte rommet. Han var ingen A4-mann.
— Han var jo en personlighet. Av og til kom han til middagen i en avklippet dongerishorts og en fillete t-skjorte. De andre gjestene så ikke ut til å bry seg.
Når Roald Dahl ikke var på hotellet eller på en av de mange turene sine, kunne man ofte finne forfatteren på hytta til Axel Lund
De store middagene forsvant
Hytta er godt synlig fra hotellets badestrand. Axel Lund, som regnes som Norges første hotellkonge, tilbrakte månedene fra april til oktober på hytta, også etter at han solgte hotellet.
— Jeg tror nok Lund forsto storheten i Roald Dahl bedre enn jeg gjorde. Han var nok mer oppmerksom og mer raus når det gjaldt serveringen. Jeg var kommet til hotellet for å tjene penger. De store middagene med hummer, røkelaks og indrefilet forsvant i den perioden. Jeg vet ikke om alle satte pris på det, sier Stabell.
Forsvant gjorde også familien Dahl. På slutten av 70-tallet var det slutt på familieferiene på Strand. Bord 10 står fortsatt på plass i spisesalen. I baren, som er kalt opp etter forfatteren, henger det bilder fra hans tid ved hotellet.— Det hender det kommer gjester hit som ønsker å overnatte på rom 306 og som er kjent med at det var familien Dahls faste tilholdssted, sier dagens hotellsjef Anja Beisland.
Hun sier hotellet er stolt over å ha hatt forfatteren som fast gjest. Når Dahl-entusiaster og eksperter samles på hotellet denne helga, håper dagens drivere å lære enda mer om forfatterens tilknytning til det historiske hotellet.
— Det er også litt av baktanken med arrangementet. Det kommer sikkert til å dukke opp flere historier om hvordan han tilbrakte sommerukene på Strand, sier Beisland.