I dag kom den første offisielle lønnsstatistikken for 2013. I morgen vedtar LOs representantskap hovedtrekkene for hva de vil ha ut av lønnsoppgjøret. Dermed er mange av kortene lagt før forhandlingene begynner i mars.

LO vil sannsynligvis vedta at kjøpekraften skal opprettholdes, samt at de med lavest lønn må få noe ekstra. Skjer det, skiller de seg litt ut fra de andre hovedorganisasjonene. YS mener at det er rom for å øke kjøpekraften. Unio, som stort sett har medlemmer i offentlig sektor, har sagt at de vil ha «minst 3,5 prosents lønnsvekst».

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) mener at lønnsveksten i år blir på 2,5 prosent. I arbeidsgiverforeningen NHO sier kilder at de håper å presse lønnsveksten ned «under 3 prosent». Med andre ord ser de også at det vil bli litt bedre kjøpekraft i år.

Finansvinner

TBU-tallene gir én klar vinner i fjorårets lønnsutvikling. Det er finansnæringen, hvor lønnene økte med 6,7 prosent. Utvalgsleder Ådne Cappelen sier at det først og fremst skyldes bonuser etter et svært godt år for bank og forsikring.

Langt fra alle de 31.000 som jobber i næringen får bonus. Funksjonærer med fast lønn faller som regel utenfor når meglere og ledere fordeler gevinsten.

Helse og skole taper

Ansatte i helseforetakene kom ut som tapere, med 3 prosents lønnsvekst. Skoleansatte kom litt bedre ut, med 3,25 prosent.

Lærerne fikk et løft rundt år 2000, det har «straffet seg» de neste årene. Fra 2003 til 2013 har de hatt en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst på 3,8 prosent. Det er 0,7 prosentpoeng dårligere enn andre kommuneansatte.

Aller dårligst har det gått innen hotell, restaurant og varehandel. Restaurantansatte hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,2 prosent de ti siste årene. Varehandelen ligger på 3,7. Les også:

Arbeidere og funksjonærer

Mye av spenningen rundt årets oppgjør er hvordan LO skal løse spørsmålet om pensjon for ansatte i privat sektor. Fellesforbundet er dominerende i denne sektoren og vil ha et forbundsvist oppgjør. Sannsynligvis får de det som de vil.

Medlemmene i industrien merker sterkt konkurransen fra utlandet. Derfor vil forbundet legge vekt på et moderat oppgjør. Tillitsvalgte har åpent sagt at de også vil under 3 prosent.

Med tanke på at de får mesteparten av sin lønnsvekst lokalt, er det ikke rom for stort mer enn én krone timen i de sentrale forhandlingene.

Industriarbeiderne hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,5 prosent i fjor. De kan misunne kollegene sine i funksjonærsjiktet, som økte lønnen med 4,1 prosent.

Ådne Cappelen forklarer noe av forskjellen med at funksjonærenes utdannelsesnivå stadig stiger, mens det er ganske fast for arbeiderne.

Offentlig sektor

Uansett vil funksjonærtallene være viktig når Unio kommer til forhandlingsbordet med staten og kommunene i april.

De er lei av at det er arbeiderne som setter farten. Unios medlemmer har stort sett høyskoleutdannelse, og vil sammenliknes med funksjonærene.