— Jeg har merket meg at ekspertgruppen mener at bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy vil være både uheldig og lite effektivt. Regjeringens tiltak bygger videre på den brede enigheten om fondets rolle som finansiell investor som har bidratt til en robust og langsiktig forvaltning av våre felles sparepenger, sier finansminister Siv Jensen.

Fredag formiddag la hun frem den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet og Folketrygdfondet. Der gjorde hun det klart at regjeringen ikke vil trekke Oljefondet ut av alle kullselskaper, slik flere miljøorganisasjoner har ønsket.

Regjeringen vil imidlertid innføre et nytt kriterium for utelukkelse av selskaper rettet mot «handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser».

Kriteriet favner bredt, og begrenses ikke til enkeltsektorer eller én type klimagass, skriver Regjeringen.

Vurderer investeringer i infrastruktur

I meldingen blir det også klart at økte investeringer i eiendom og infrastruktur skal utredes av en ekspertgruppe. Etter dagens regler kan Oljefondet investere inntil fem prosent av formuen i eiendom.

Ingenting kan investeres i infrastruktur som ikke er børsnotert.

- Dersom det eventuelt åpnes opp for investeringer i unotert infrastruktur på mer generelt grunnlag, vil også investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og framvoksende markeder bli en del av investeringsuniverset til Oljefondet, sier Siv Jensen.

SV: Fullstendig utilstrekkelig

SV er svært misfornøyd med stortingsmeldingen om forvaltningen av oljefondet.

– Forslaget fra Siv Jensen er fullstendig utilstrekkelig, både når det gjelder klima, atomvåpen, skatteparadiser og korrupsjon, sier partiets finanspolitiske talsperson Snorre Valen til NTB.

– Her må Stortinget rett og slett overkjøre regjeringen, krever han.

Rapport fra utvalg

Et ekspertutvalg ledet av siviløkonom Martin Skancke leverte i desember i fjor sinrapport om Oljefondets engasjement i selskaper som driver med kull og olje. Utvalget gikk ikke inn for at fondet skal trekke seg ut av slike selskaper.

Det ble nedsatt etter en opphetet debatt i Stortinget der det hellet mot et flertall for at Oljefondet skal trekke seg ut av selakper som driver med kull og olje.

Utvalget oppsummerte sitt syn slik: "Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansiell investor, vil etter vårt syn være både uheldig og lite effektivt."

Budskapet er dermed at fondet skal engasjere seg i klimaspørsmål i den grad det påvirker forventet avksatning og risiko i fondets investreinger.

Skal påvirke ved eierskap

Utvalget tar utgangspunkt i at utvinningen av kull, olje og gass vil forsette, selv om Oljefondet skulle selge alle sine aksjer i selskaper som driver med slikt.

Utvalget skriver videre:

"Spørsmålet er derfor ikke om investorer vil eie disse selskapene, men hvilke investorer som er "gode" eiere av disse verdipapirene i et finansielt og etisk perspektiv. Som en stor, langsiktig eier med en klart uttrykt målsetting om aktivt eierskap og dialog, samt kapasitet og utholdenhet til å gjennomføre målsettingen, har fondet alle muligheter til å bli en "god" eier i denne forstand."

Derfor vil utvalget at Oljefondet skal bli værende i selskapene og påvirke dem innenfra : "Eierskapsutøvelse og dialog er derfor etter våre vurderinger de viktigste virkemidlene for å adressere klimaspørsmål."

Oljefondet i klimapolitikken

I sitt høringsbrev til Skancke-utvalget 5. februar i år brukte Norges Bank sterke ord i sin motstand mot å bli en del av norsk klimapolitikk:

"Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansiell investor, vil være svært uheldig for forvaltningen av fondet. Utvikling i en slik retning vil ikke være i tråd med det finansielle målet for forvaltningen. Det vil over tid gi en mindre tydelig investeringsstrategi og blant annet kunne redusere risikospredningen til fondet."

Med andre ord er Norges Bank enig med Skancke-utvalget: Oljefondet vil bare ta hensyn til klimaspørsmål i den grad det påvikre forventete avkastning og risiko av investeringer. Men Norges Bank argumenterer mot å pålegge forvaltningen mål utover å maksimere den finaniselle avkastningen, gitt den valgte risikoen.

Oljefondssjefen Yngve Slyngstad vil ikke trekke fondet ut av kullfyrte tyske kraftselskaper for å redde øyer i Stillehavet fra oversvømmelse ved varmere klima. Men det kan godt hende at han selger tyske kraftaksjer fordi strenge utslippskrav fra EU fører kraftselskapene mot konkurs.

Venstre vil ut av kull

Venstre, som har landsmøte i Tromsø i helgen, går i motsatt retning av Regjeringen.

Venstre-leder Trine Skei Grande brukte mesteparten av sin landsmøtetale til å snakke om en vridining fra fossilvekst til det partiet kaller grønn vekst. I den forbindelse kom hun med et klart spark til Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Venstre vil i løpet av landsmøtet lansere Venstres forslag til kritierier for hvordan oljefondet skal trekkes ut fra kullselskaper og de mest forurensende olje- og gasselskapene.

— Det er forslag som Venstre vil forsøke å få flertall for i Stortinget denne våren. Det blir ikke minst en test på om det er noe som helst i den nyorienteringen i klima- og miljøpolitikken som Arbeiderpartiet har varslet, sa hun.

Vil ha uttrekk

Miljøorganisasjonene har lenge gått inn for å trekke fondet ut av oljeselskaper og kullselskaper. For eksempel skriver organisasjonen Framtiden i våre hender i sin høringsuttalelse til Skancke-utvalget:

"Til Klimatoppmøtet i Paris i slutten av 2015 bør og kan Norge møte med en klar strategi for et mest mulig fossilfritt Oljefond, basert på systematiske bransjespesifikke ekskluderinger, og en klarere og bedre eierskapsutøvelse. (...) ”Aktivt eierskap” er langt fra nok, og de ti årene siden Graver-utvalget anbefalte dette, har ikke vist at Oljefondet makter å være en aktiv eier som gjør forskjell på klimaområdet"

Greenpeace konkluderer slik:

Oljefondet skal ikke drive klimapolitikk, men ansvarlig forvaltning innen et klimapolitisk landskap definert av det norske folk. Dette kan og bør inkludere uttrekk fra problemsektorer som kull, kullkraft, olje og gass, basert på klare kriterier. "

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!