Dette er i ferd med å bli et stort problem

Mye sanitæravfall dukker opp i sjøen. Der havner det fordi det har blitt kastet i toalettet.

— Renseanlegg kan stoppe opp fordi de ikke håndterer objekter som er vanskelig nedbrytbare. Da går kloakken urenset ut i sjøen. Også flomvann, mye regn og overløp kan føre til at kloakken - og annet søppel i anlegget - havner ute i naturen, forklarer Per-Erik Schulze, fagrådgiver marinbiologi og forurensning i Naturvernforbundet.

Han har jobbet spesielt med å finne ut hvorfor sanitæravfall havner i sjøen selv om renseanleggene har filtre.

Schulze opplyser at nye forskningsresultater fra flere steder i Europa viser at nettopp engangskluter, ofte laget av et syntetisk og vanskelig nedbrytbart materiale, er i ferd med å bli et stort forsøplingsproblem i innsjøer, elver og havet.

Vi fraråder selvsagt generelt bruk av engangsgreier. Hvis man først vil bruke engangskluter, er det viktig å bruke do-vett.

Kastes feil

For de som er ute og plukker søppel i naturen, er søppel fra sanitærartikler et kjent problem. Noe blir nok kastet ute i friluft, men det er sannsynlig at en stor del kommer fra kloakksystemet.

Hold Norge Rent koordinerer 20.000 frivillige over hele landet, som rydder strender for plast og annet søppel.— Vi finner våtservietter også. Det er vanskelig å vite om de har kommet via renseanlegg eller om de har blitt liggende igjen etter turer i naturen, sier vikarierende kampanjeleder Malin Jacob.

Naturvernforbundet mener det finnes gode alternativer til engangsprodukter for de fleste anledninger.

— Vi fraråder selvsagt generelt bruk av engangsgreier. Hvis man først vil bruke engangskluter, er det viktig å bruke do-vett. De skal i søppeldunk, ikke i toalett eller avløp, sier Schulze, og legger til at heller ikke alle avløp er tilknyttet renseanlegg.

Tetter kloakken

Engangserviettene løser seg ikke opp i vann. I stedet tvinner fibrene seg sammen til lange svarte pølser som kan veie flere hundre kilo og gjør kloakken tett.

— Vi får rapporter fra mange kommuner om at de opplever at dette er en økende utfordring, sier Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, en interesseorganisasjon for vannbransjen.

Hver gang Norsk Vann får kjennskap til at våtservietter markedsføres med at de kan kastes i toalettet, tar de kontakt med produsenten og ber dem endre budskapet til at de skal i restavfallet.

Vi får rapporter fra mange kommuner om at de opplever at dette er en økende utfordring.

Hofshagen understreker at kun tre ting skal i do. Toalettpapir er en av dem.

— Det jobbes på bred front for å få dette budskapet ut til innbyggerne, sier hun.

Da kommunene Oslo, Asker og Bærum for fire år siden sjekket folks vaner og holdninger til hva det er greit å kaste i toalettet, var resultatet nedslående: Én av fire oppga at det er ok å kaste våtservietter i do. I landet for øvrig svarte 13 prosent det samme.

Det ble beregnet at hovedstadens innbyggere kastet cirka 30.000.000 våtservietter og bomullsdotter i toalettet hvert år.

Salget øker

Svært mange engangskluter havner der de skal - i restavfallet.

— Vi har ikke tall på dette, men jeg var nylig med på en plukkanalyse. Posene som tydelig kom fra spannet på badet, var fylt opp med våtservietter. For oss er ikke dette noe problem, så lenge de havner i restavfallet. Våtserviettene blir da gjort om til strøm og varme i vårt energianlegg, forteller kommunikasjonssjef Mette Nygård Havre i BIR, avfallsselskapet i Bergen.

Lilleborg er markedets ledende produsent og markedsfører av vaskemidler og produkter til personlig pleie. De oppgir ikke salgstall, men opplyser at salget deres av engangskluter øker- både til rengjøring og ansiktsvask.

For oss er ikke dette noe problem, så lenge de havner i restavfallet. Våtserviettene blir da gjort om til strøm og varme i vårt energianlegg.

— Ifølge tall fra Nielsen Norge er det totale salget av engangskluter til rengjøring nesten doblet i dagligvarehandelen de siste årene, forteller kommunikasjonssjef hos Lilleborg, Anne Gjemdal, som legger til at dette er i tråd med forbrukernes ønske om lettvinte og effektive løsninger i en travel hverdag.

For ansiktsservietter er økningen totalt i dagligvare på rundt 17 prosent, mens babyservietter - som er det største segmentet - har økt med rundt 35 prosent.

— Engangskluter kan appellere til kundene av flere grunner. Én ting er angsten for bakterier, sykdom og alt som er ekkelt - samt at vi opplever at vi har lite tid og liker at ting er enkle, mener Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), som har vaskevaner blant sine felt.

Bakteriefrykt

Forskeren mener mange mangler grunnleggende kunnskap og forståelse for hva bakterier er og hvordan vi lever med dem.

— Du kan lett unngå sure kluter og bakterievekst på kjøkkenet. Skyll tekstilkluten først i varmt vann, deretter i kaldt vann. Vri den opp og heng den til tørk.

Fordi bakterier trives i varme, gjelder det å få temperaturen raskt ned og deretter kjapt tørr. Den tørker saktere hvis den ligger i en krøll.

Du kan lett unngå sure kluter og bakterievekst på kjøkkenet.

Forskeren sier at ethvert produkt som kjøpes, er en miljøbelastning. Det er ikke forsket på forskjellen i miljøbelastningen når det gjelder engangs— og flergangskluter, så vidt hun vet. Når det gjelder bleier, er fasiten at det avhenger av typen vask og om produktene er svanemerkede. Klepp vil tro forskjellen er større når det gjelder kjøkkenkluter, fordi du kan bruke den lenger før den må vaskes.

— Produsenter av engangskluter bygger opp om husarbeid som noe vanskelig, i stedet for å bidra til folkeopplysning, mener Klepp, som foreslår å klippe opp utslitte dynetrekk og kasserte håndklær til kluter.

Aldri engangsutstyr

ISS Renhold sørger for profesjonell rengjøring i små og store bedrifter. De bruker aldri engangsutstyr.

— Kostnaden blir for høy, i tillegg til at vi er opptatt av miljøet. Vi er svanemerket og fører miljøregnskap. Vi kan ikke kaste flere tusen kluter om dagen, sier fagsjef Stig Ronander.

Han sier at engangskluter ikke er uhygieniske, men at såpe og kjemi fra klutene blir liggende igjen på overflaten. Dette fungerer som klister på ny smuss, slik at det fort blir møkkete igjen.

ISS Renhold bruker kun mikrofiberkluter og vann.

— Resultatet blir rent uten at vi bruker kjemi. For oss som profesjonell aktør er dette en mer effektiv metode. Ingenting gir renere overflater enn en lett fuktet mikrofiberklut, og kluten varer i flere hundre vask, sier Ronander.

Resultatet blir rent uten at vi bruker kjemi. For oss som profesjonell aktør er dette en mer effektiv metode.

Lav miljøbelastning

På nettstedet www.erdetfarlig.no har Miljødirektoratet listet opp en lang rekke typer våtservietter som er svane— og blomstmerket.

— Svanemerkede produkter oppfyller strenge kriterier knyttet til helse og miljø, og bruk av disse gir dermed lav miljøbelastning, sier Cecilie Kristiansen, som leder produktseksjonen.

Farlige kjemikalier på det norske markedet må registreres hos Miljødirektoratet, og det finnes noen få typer våtservietter i produktregisteret ().

Kristiansen påpeker at det generelt ikke er stor forskjell på å bruke våtserviett med rengjøringsmiddel og å bruke flergangsklut og rengjøringsmiddel.

— Det er ikke grunn til å tro at det ene er mye mer miljøbelastende enn det andre. Det enkleste for forbrukere er å velge svanemerkede produkter, sier seksjonslederen.